Migranter og flyktninger sover i en park nær buss- og togstasjonen i Beograd i Serbia. Mange av dem er fra Syria og passerte Ungarns sørlige grense tirsdag denne uken. – Det krever en enorm politisk involvering, hvis vi skal ha en sjans til å håndtere situasjonen, mener menneskerettsadvokat Arild Humlen.

 

Kraftig økning av flyktninger i august

Publisert: 27. august 2015 kl 15.00
Oppdatert: 29. desember 2017 kl 12.10

Politiets utlendingsenhet (PU) har de siste ukene registrert flere enn 500 asylsøkere i uka, det normale har vært mellom 100 og 150, melder NRK. De siste tre månedene er det registrert 1.079 asylsøkere fra Syria. Nesten 600 av disse har kommet i august.

Direktør i UDI, Frode Forfang, sier det er utfordringer knyttet til å bosette flyktningene.

– Vi ser at mange av dem som kommer nå, er mennesker som vil få opphold i Norge. Det har vært en kraftig økning nå i sommer og særlig de aller siste ukene, sier Forfang og setter utviklingen i sammenheng med tilstrømmingen som skjer i Hellas og resten av Sørøst-Europa. 

Åpner for endring av Syria-avtalen

Justisdepartementet advarer om at flere asylsøkere til Norge i år kan stanse planen om å ta imot 8.000 syrere de nærmeste tre årene.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier til  Klassekampen at han tror Syria-avtalen må endres dersom flyktningstrømmen i Europa kommer til Norge.

Kjernen i avtalen som ble underskrevet av partiene på Stortinget, utenom SV og Frp, i begynnelsen av juni, er at Norge skal ta imot 8.000 kvoteflyktninger fra Syria i løpet av tre år

Saken fortsetter under annonsen

– Vi kan komme til å gå ned på tallet 8.000. Avtalen skal evalueres til neste år som en del av forhandlingene om statsbudsjettet for 2017, sier Kallmyr.

Venstres leder Trine Skei Grande viser til at Frp og Kallmyr ikke er en del av Syria-avtalen.

– De er ikke med på avtalen, og er derfor heller ikke i noen posisjon til å reforhandle den, sier hun.

KrFs innvandringspolitiske talsmann Geir Toskedal mener Kallmyr og regjeringen må forholde seg til flertallet på Stortinget.

– Dette er kanskje et valgkamputspill, men vi forutsetter at Justisdepartementet følger Stortingets vedtak, sier han til Klassekampen.

I løpet av årets seks første måneder har i overkant av 400.000 mennesker søkt asyl i EUs 28 medlemsland. I samme periode har 4600 asylsøkere funnet veien til Norge, omkring 1 prosent av antallet som har søkt i EU.

«Å snakke om 8000 syrere er som å snakke om en flue på veggen mens huset raser sammen»
Arild Humlen, menneskeretts-advokat

Saken fortsetter under annonsen

– Politikerne må ta grep og tenke nytt

Ifølge advokat og spesialist på humanitærrett, Arild Humlen bør politikerne straks erkjenne at ingen land løser flyktningekatastrofen på egenhånd. Europas politikere bør etablere felles mottak i ulike land, sier han til Dagens Perspektiv.

– Og så bør Dublin-konvensjonen vrakes umiddelbart, sier Humlen.

Dublin-avtalen sier at asylsøkere skal sendes tilbake til det første europeiske landet de ankom til. Humlen mener avtalen ikke lenger fungerer slik den var tenkt. Tidligere kom asylsøkere med fly – alene eller i mindre grupper. Nå ankommer alle til ett av to steder – Hellas eller Italia, og de kommer med båt eller til fots. Og de er mange.

– Dublin har jo brutt sammen. Først sluttet Italia å ta fingeravtrykk og registrere flyktningene. Så gjorde Hellas det samme. Stadig flere land gir opp å registrere de som kommer.

– Like vel har politikerne henvist til Dublin-avtalen. Helt frem til i dag. Derfor er det både viktig og gledelig at Tyskland nå har sagt at de vil slutte å sende syrere tilbake til førstemottaksland, sier Arild Humlen.

Den flyktningekatastrofen vi ser utspille seg i dag vil få store konsekvenser, mener han. Også for Norge, som foreløpig befinner seg i ytterkanten av begivenhetene. Når Tyskland ikke lenger har kapasitet til å ta i mot, vil flyktningene bevege seg nordover. Da vil debatten om 8000 syrere virke nokså puslete.

Saken fortsetter under annonsen

– Å snakke om 8000 syrere er som å snakke om en flue på veggen mens huset raser sammen.

Og til de som snakker om nærområdene, har Arild Humlen følgende budskap: – Hvilke nærområder? Det finnes ikke nærområder igjen som kan håndtere dette.

– Det krever en enorm politisk involvering og et stort felles, europeisk prosjekt som vil koste enorme pengesummer, hvis vi skal ha en sjans til å håndtere situasjonen, sier han.

– Piggtråd og soldater vil ikke hjelpe. Det stopper ikke millioner av mennesker i bevegelse.
 

Fakta om flyktningkrisen

  • Så langt i år har mer enn 264.500 flyktninger og migranter klart å krysse Middelhavet ifølge UNHCR. Derav 158.456 til Hellas, rundt 108.000 til Italia, 1.953 til Spania og 94 til Malta.
  • Over 2.300 migranter er bekreftet å ha mistet livet i forsøket på krysse Middelhavet i 2015, de fleste på vei fra Nord-Afrika til Italia og Hellas. Rundt 188.000 har blitt berget.
  • Tallet på flyktninger økte kraftig fra 60.000 i 2013 til over 200.000 i fjor. Rundt 3.500 personer omkom i løpet av fjoråret.
  • Det har også vært en kraftig økning av antall flyktninger og migranter som kommer landruten gjennom Tyrkia og derfra den relativt korte sjøveien til Kos, Lesvos og andre greske øyer.
  • De fleste som ankommer Hellas og Italia, tar veien videre nordover for å søke asyl. En av rutene går gjennom Makedonia, som så langt i år har registrert 44.000 flyktninger, de aller fleste av dem syrere.
    (©NTB)