Leder: Kontrolloppgjøret

Kontroll- og konstitusjonskomiteen kjører i velkjente spor. Det er enstemmighet om at det skal være ny høring, så snart som mulig, for komiteen vil til bunns i saken. Den sparkede styrelederen Svein Aaser og den avgåtte konsernsjefen Jon Fredrik Baksaas blir nok innkalt på nytt. Ut fra det mediene skriver i disse dager, kan vi forvente de to Telenor-lederne kommer med halen mellom beina, ydmykt vandrende med løfte om bot og bedring. Ifølge Abid Raja (V) er de tatt i løgn og det framfor selveste Stortingets kontrollører.

Jon Fredrik Baksaas innrømmer at han holdt tilbake informasjon for komiteen. Det var ikke bevisst, det var en betraktning vi gjorde der og da, sier han til Dagens Næringsliv (DN). Hva han mener med det, er ikke godt å si. I ettertid ser Baksaas at det er grunn til å beklage at de ikke var mer åpne. Han sier de også skulle vurdert å si mer enn de sa i en lukket høring.

Kanossagangen

Komiteleder Martin Kolberg nekter å akseptere Baksaas beklagelse. Det skal minst en skikkelig kanossagang fram til komiteen før han eventuelt blir tatt til nåde. Kolberg har lært av pave Gregor VII. Mens han oppholdt seg i Canossa i Italia benyttet den bannlyste tysk-romerske keiser Henrik IV anledningen til å legge ut på en lang og farefull ferd for å be paven om tilgivelse for de overgrep som hadde skjedd mot den katolske kirke. Keiseren knelte ned foran porten i bot og faste. Paven lot ham vente i tre dager før han ble tilgitt og løst fra forbannelsen.

– Jeg hører at Jon Fredrik Baksaas ber om unnskyldning, men jeg tar for min del ikke imot noen beklagelse. Dette får han bære selv. Hendelsen vil gå inn i norsk parlamentarisk historie på en negativ måte. For jeg tror ikke det finnes noen andre eksempler hvor fremtredende mennesker med et stort samfunnsansvar ikke har snakket sant i Stortinget når de er blitt spurt, sier Kolberg til DN.

For tiden har Aaser og Baksaas status som delvis fredløse i offentligheten. Dagsavisen laget onsdag et stort oppslag om at Aaser får fortsette som styreleder ved Nasjonalmuseet. Avisen har også tauet inn jusprofessor Beate Sjåfjell som hevder Baksaas kan bli straffet og dømt til å betale erstatning for sin befatning med den antatte korrupsjonen i Vimpelcom. Hun sier ikke det vil skje, for hun kjenner ikke saken godt nok. Hun stiller imidlertid spørsmål ved om Telenor aktivt har medvirket til korrupsjon og utnyttet nordmenns naivitet. Professoren kan visst spørre mer enn ti vise kan svare. Dagsavisen synes spekulasjonene var så pass spennende at de ble hovedoppslaget på forsiden.

Gjorde hun nok?

Det er klima for å stille spørsmål og uttale seg om noe en ikke har skikkelig kjennskap til. Leder i næringskomiteen, Geir Pollestad, er kritisk til næringsminister Monica Mæland. Han stiller spørsmål ved om hun har gjort nok for å få vite hva som har skjedd i Vimpelcom. Pollestad representerer Senterpartiet. Det politiske spillet er tydeligvis på gang.

Det ser ut til at alle tar for gitt at det er Kontrollkomiteen som har overtaket og legger premissene for det neste møte med Svein Aaser og Jon Fredrik Baksaas. Slik trenger det ikke bli. Da Trond Giske møtte Kontrollkomiteen, var det igjen som inntrykk av at han sto framfor en domstol. Han framførte sitt syn med kraft og overbevisning, vel vitende at det ikke ville bety noe som helst for hva komiteen ville konkludere med. Høringen om beredskap før sommeren fikk også en helt annen karakter enn de premissene komiteen la til grunn med utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport. Kolberg trodde det var sannheten Riksrevisjonen serverte, men så enkelt var det så visst ikke.

Et par dager før høringen i januar sendte Baksaas og Aaser et brev til kontrollkomiteen der de gjorde oppmerksom på at de ikke ville bryte sin taushetsplikt når de skulle møte til høring i dag. Reaksjonene fra komiteen var kraftfulle. Kontrollkomiteen krevde alle sakens fakta på bordet og at de ikke ville akseptere at de to lot være å si noe med henvisning til taushetsplikten. Den kunne Stortinget oppheve, om det var det om å gjøre.

Kritikkverdig

Baksaas og Aaser ba om godt vær og sa de skulle fortelle det de visste. Det viser det seg nå at de ikke gjorde. Det er kritikkverdig. De skulle tatt kampen med Kontrollkomiteen der og da. Den kampen bør de ta nå. Det er åpenbart at Kontrollkomiteen ikke kan kreve at styremedlemmer skal fortelle alt de vet, og aller minst når det er snakk om medlemmer i et datterselskap der Telenor er minoritetsaksjonær. Aaser og Baksaas kan heller ikke si alt de vet til komiteen i neste høring heller. Det er viktig informasjon som skal holdes hemmelig av hensyn til etterforskningen. Dersom det er snakk om børssensitiv informasjon, kan ikke styremedlemmer enkeltvis ta seg til rette og bryte taushetsplikten. Stortinget får mene hva de vil. De har lov å spørre, men de kan ikke kreve at noen bryter sin taushetsplikt.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave er å kontrollere hva statsråden gjør og ikke gjør. De er ikke et etterforskningsorgan. De får vente til politiet har skaffet til veie de fakta de ønsker seg. Deretter kan de vurdere de juridiske, etiske og politiske konsekvenser av en sak. 

De nye opplysningene om Telenor-ansattes kjennskap til korrupsjonsmistanker i Vimpelcom, er neppe så viktige som en sulten og frustrert konstitusjonskomité vil ha det til. De er viktige for Monica Mæland fordi det gir henne mulighet til å komme seg ut av en trengt posisjon og vise handlekraft ved å sparke en styreleder.

Vimpelcom-skandalen kan bli en kjedelig sak for Jon Fredrik Baksaas. For den nye sjefen, Sigve Brekke, blir den neppe en belastning, snarere tvert imot, Han framstår som en ryddegutt av det effektive slaget. Han rydder såpass kraftig at han vil kvitte seg med hele VimpelCom selv om det betyr tap på flere milliarder. 

«Det er åpenbart at Kontrollkomiteen ikke kan kreve at styremedlemmer skal fortelle alt de vet, og aller minst når det er snakk om medlemmer i et datterselskap der Telenor er minoritetsaksjonær.»