– Konkurranseutsetting betyr ikke økt effektivitet

LO viser til at faglitteratur fra utlandet understreker at det ikke er tilstrekkelig å begrunne konkurranseutsetting med direkte innsparinger slik regjeringen gjør. Det bør lages skikkelige konsekvensanalyser, som bl.a. vurderer virkningen på transaksjonskostnader, lønn og pensjon, skatteinngang og samfunnsøkonomi, inklusive virkningen på fordeling og likestilling.

På sine hjemmesider har organisasjonen listet opp ti punkter om konkurranseutsetting

• Kan gi økt ledighet:  Å legge mer ut på anbud i Europa, reduserer sysselsetting blant bosatte i Norge og skatteinngang, og øker sosialutgifter og sosial dumping.
• Ansatte betaler regningen: Konkurranseutsetting reduserer lønn og pensjon. Redusert lønn og pensjon dreier seg ikke om effektivitet, men om lavere inntekt for lavlønte.
• Dårlig for likestillingen: Konkurranseutsetting av velferdstjenester rammer særlig kvinner.
• Ikke effektivitetsgevinst: Det er ikke vist at mer konkurranseutsetting øker effektivitet.
• Frivilligheten taper: Multinasjonale selskaper,  ofte registrert i skatteparadis, er vinnerne. De frivillige skvises.
• Mindre skatteinntekter: Skatt fra lønn og pensjon reduseres. Skatteverket i Sverige viser at kjedene betaler lite skatt.
• Konkurranseutsetting koster: I tillegg til kontrakten kommer kostnader ved planlegging, gjennomføring og oppfølging
• Svekker sikkerheten: Konkurranseutsetting i forvaltning, sykehus og infrastruktur reduserer samfunnssikkerhet og evne til krisehåndtering.
• Det lokale næringskivet taper: Konkurranseutsetting svekker typisk lokalt næringsliv. Innkjøp blir sentralisert i konsern, og noen oppgaver flyttes ut av kommunen.