Kommunene utsetter å gi regjeringen Syria-svar

I april skrev inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) et brev til alle landets kommuner hvor hun ba dem svare på hva slags kapasitet de hadde til å bosette flere flyktninger.

Rundt 200 av landets 428 kommuner hadde svart da fristen utløp onsdag. Mange tok ikke stilling til spørsmålet, men ba om utsatt frist.

Mange avventer

Kommuneorganisasjonen KS avviser at kommunene somler med å svare. Signalet fra kommunene vitner tvert imot om velvilje til å være med på dugnad, mener KS-leder Gunn Marit Helgesen.

– Kommunene tar dette på største alvor, men det er klart at mange avventer rammebetingelsene. De må vite om de får nok penger slik at de kan sørge for et godt tilbud til dem som skal bosettes, sier Helgesen til NTB.

Spørsmålet om kapasitet er i stor grad avhengig av hva rikspolitikerne bestemmer, påpeker hun. Rekkefølgen er viktig.

– Hvor mange sier Stortinget at Norge skal ta imot? Og hvilke økonomiske insentiver blir det? Dette må kommunene vite når de skal svare, sier hun.

Sier ja til 1.665 flere

Foreløpig sier kommunene seg villig til å ta imot 1.665 ekstra flyktninger i år og neste år. Det er dermed et godt stykke igjen til opposisjonens mål om å ønske 10.000 syriske flyktninger velkommen.

Helgesen mener det klart er et ønske i kommunene om å ta imot flere, men er tvilende til om de vil kunne nå et så høyt antall som opposisjonen har varslet. Det samme gjør inkluderingsministeren.

– Tallene viser meg at det er stor avstand mellom stortingsflertallets ambisjoner om å bosette flere og den kapasiteten kommunene har, sier Horne til NTB.

Utsetter regningen

Horne viser til at det allerede sitter 5.300 flyktninger, blant dem 1.000 syrere, i norske mottak og venter på å bli bosatt. I tillegg innebærer familiegjenforening at kommunene får langt flere flyktninger enn de i utgangspunktet sier ja til.

SV-leder Audun Lysbakken mener det er naturlig at kommunene er avventende og ønsker å bli tilført flere ressurser før de sier ja.

– Det hadde jeg også gjort om jeg var lokalpolitiker, sier han.

Utsetter regningen

KrF går inn for å forskyve kostnaden for nye kvoteflyktninger fra revidert budsjett til budsjettsalderingen ved slutten av året.

– Vi vet ikke nå hva det blir enighet om eller hva kostnadene blir, sier partiets finanspolitiske talsperson Hans Olav Syversen.

Initiativet fikk støtte fra flere andre partier onsdag. Regjeringspartiet Frp var heller ikke avvisende.

Forhandlingene mellom de parlamentariske lederne fortsetter på Stortinget torsdag. Siste frist før sommeren for å bli enige er 19. juni, men ambisjonen er å komme i mål før det.

Inndekning

Ifølge regjeringen vil det koste 10 milliarder kroner over fem år å ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria.

Spørsmålet om inndekning står sentralt i forhandlingene. Flere av opposisjonspartiene motsetter seg at pengene til en ekstra Syria-pakke skal tas over bistandsbudsjettet.

Et annet stridsspørsmål er bosetningssituasjonen i kommunene. Skal myndighetene kunne ty til midlertidige boløsninger, slik Ap har åpner for, eller forholde seg til dagens praksis? Nå har kommunene ansvaret for å finne kvoteflyktninger en bolig og sørge for annen relevant oppfølging. (©NTB)