Kommende EU-stjerne om Europas fremtid

Asmussen mener den danske modellen for arbeidslivet, såkalt flexicurity hvor man kombinerer svakt stillingsvern med et solid sikkerhetsnett, fungerer som skisse for fremtidens Europa. Han ønsker å utstyre eurosonen med et eget budsjett og et eget parlament. Samtidig forsikrer han om at Tyskland vil innføre en egen finansskatt fordi det er en moralsk nødvendighet.

Politisk teknokrat

Asmussen som snakker dansk, men er født og oppvokst i Flensburg, har snakket med Ugebrevet Mandag Morgen. Hans visjoner er interessante fordi det for alvor er blitt fart i debatten om Europas fremtid etter at David Cameron vant valget i Storbritannia. Tyskerne ser på Camerons folkeavstemming som et forsøk på å sabotere integrasjonsforsøkene i EU. Ifølge Asmussen er den tyske oppfatningen at man nå står ved en korsvei i det europeiske samabeidet. 

– Min holdning er at vi skal integrere enda mer, fordi det er den eneste måten vi kan opprettholde den velferden, friheten og sikkerheten vi har i dag, sier Asmussen.

Jörg Asmussen er i dag ansatt som vanlig byråkrat i det tyske Arbeids- og sosialdepartementet med ansvar for pensjonspolitikk og europeiske og internasjonale relasjoner. Men han er nok likevel ikke en helt vanlig byråkrat. 

– Jeg er en embedsmann. Jeg er ikke politiker. Jeg er teknokrat. Min offisielle status er at jeg er politisk embedsmann selv om det høres ut som en selvmotsigelse, sier han og smiler lurt. 

I Tyskland er man likevel ikke i tvil om at Asmussens oppsiktsvekkende jobbbytte fra den europeiske sentralbanken etter kun to år – selv om han satt på en åtte-årskontraktv – til Arbeidsdepartementet, er en innledning på en politisk karriere. Han har vært medlem av SPD, det tyske sosialdemokratiske partiet, siden 1987.

Ifølge tyske medier er den 48-årige Asmussen så tett på Tysklands kansler Angela Merkel at det var hun som påla sin konservative partifelle Wolfgang Schäuble å holde på sosialdemokraten Asmussen i Finansdepartementet da Schäuble overtok departementet i 2009 fra sin sosialdemokratiske forgjenger.

Energiunion

Når det kommer til hvordan man skal stable bærekratig økonomisk vekst på beina i hele eurosonen, fremhever Asmussen både økte investeringer i Tyskland og på EU-plan. Ifølge ham er det i Tyskland i dag bred aksept for å investere mer i infrastruktur, og særlig innen energi, trafikk og IKT. Asmussen tror at Tysklan for 2016 til og med 2018 vil kunne være i stand til å bruke rundt 500 milliarder kroner i året på slike investeringer.

– Det vil være godt for Tyskland. Og for Europa. Vi er i en situasjon hvor befolkningen lever lengre, og hvor vi har behov for å sikre arbeidskraften. Vi skal ha mer kvalifisert innvandring, og vi skal utvide kapitalbasen, sier Asmussen og understreker at man må ha balanse på de offentlige finansene slik at man kan drive motsyklisk finanspolitikk når den neste krisen kommer.

Han er likevel ikke i tvil om at EUs energiunion er et sentralt prosjekt. Det tror han kan tilskrives tre grunner: For det første er det et politikkområde hvor EU-landene kan gå langt i integreringen uten å endre på EUs traktatgrunnlag. For det andre er klima, miljø og energipolitikk områder hvor europeere faktisk støtter mer felles EU-politikk. Og endelig har omstillingen til en renere og mer bærekraftig energiforsyning avgjørende betydning for Europas langsiktige vekstpotensiale.

– Hva er det første man tenker på hvis man skal forestille seg vekstmuligheter i Hellas? Jo, det må bli solenergi. Men i dag har vi ikke det nettet som er nødvendig for at gresk solenergi kan eksporteres til de store europeiske produksjonssentrene. Derfor trenger vi et mer sammenhengende energinett.

Fra øst og vest til nord og sør

Som en god sosialdemokrat er Asmussen opptatt av forskjeller, både mellom generasjonene og mellom nord og sør.

– For ti år siden handlet mye om øst og vest og mellom det gamle og nye Europa. Det hører man lite om i dag. Nå er den viktigste utfordringen å bygge bro mellom nord og sør i Europa, sier han.

– Økonomisk dynamikk pluss sosial sikkerhet er kjernen i Europas sosiale modell. Det er det fortsatt mange europeiske arbeidsgivere som ikke har tatt innover seg. Er det noe Tyskland og de skandinaviske landene er enige om, så er det vissheten om verdien av et sosial partnerskap mellom lønnsmottakerne og arbeidsgiverne. Hvis vi skal gjøre noe med den høye ungdomsledigheten i land som Spania og Hellas, blir vi nødt til å få på plass et velfungerende sosialt partnerskap i de landene, sier han.

Finansskatt

Asmussen står fast på at Europa tränger en skatt på finansielle transaksjoner. Det samme gjorde Angela Merkel under sitt besøk til København i april hvor Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt åpnet for at Danmark ville følge arbeidet med finansskatten.

– Vi ønsker en finansiell transaksjonsskatt. Det mener begge koalisjonspartnerne. Det handler om at den finansbransjen må bære sin del av byrden etter finanskrisen. Det er et moralsk imperativ. Derfor ønsker vi en transaksjonsskatt som etter min mening skal fungere med en bred beskatningsbase og relativt lave skattesatser, sier Jörg Asmussen.