Klimatoppmøtet i Paris: ­Overdreven klima­optimisme

–Vi er kommet et langt skritt videre mot en klimaavtale i Paris, sier Tine Sundtoft til NRK denne uken. Grunnen til optimismen er at 130 land nå har levert inn sine nasjonale mål for utslippskutt.

Forskningsleder for klimaøkonomienheten i Cicero, Steffen Kallbekken, er også optimistisk med tanke på en avtale i Paris, men ikke for klimaet.

– Jeg er optimist med tanke på om det blir klimaavtale denne gangen. Det klarte man jo ikke forrige gang i København, men grunnen til at man klarer det nå er at man har senket listen. Det blir mindre utslippskutt enn man trenger, sier han.

Cicero har sett på hva som skjer med klimaet dersom alle, eller svært mange, av de lovede klimatiltakene innføres. På lang sikt ligger det i dag an til en gjennomsnittlig temperaturøkning på mellom 3 og 4 grader, altså langt høyere enn det såkalte to-gradersmålet som vil begrense de mest katastrofale følgene av klimaendringer.

– Det er ikke bra, nei, sier Kallbekken.

• Positiv. Det går mot en klimaavtale i Paris
• Negativ. Den kommer ikke til å hindre store klimaendringer
• Realistisk. Viktige land som Kina og USA gjør nasjonale fremskritt

Bremser

Grunnen til at regjeringens klimaoptimisme med god grunn kan jekkes ned noen hakk, er at mange land fortsatt ikke ønsker eller evner å føre en sterk klimapolitikk. I USA er ønsket økende, men fortsatt skorter det på evnene. Og det holder at noen få land trenerer prosessen.

– Internasjonale forhandlinger krever konsensus. Alle må være enige, og de som ønsker færrest kutt, setter tempoet i forhandlingene, sier Kallbekken.

Et land som virkelig bremser, er Saudi-Arabia, ifølge ham. 

– Samtidig som de uttrykker bekymring for klimaendringenes konsekvenser, ønsker de ikke å støtte en politikk som senker verdien av oljeeksporten deres, sier han.

Nasjonal fremgang

Europa er og har vært en pådriver i klimaforhandlingene. Særlig Danmark, Sverige, Storbritannia og Tyskland. Men ikke alle europeerne ønsker å se en god og bindende avtale i Paris. Kull-avhengige Polen er anføreren blant de mer klimaskeptiske landene.

Selv om klimaforhandlingene ikke legger seg opp i politikken på hjemmebane, man er mer opptatt av å bli enige om og fordele totale utslippskvoter, er det på den nasjonale scenen at det kan være grunn til å se lyspunkter.

– Kina viser større vilje enn tidligere. Det er helt klart. Jeg tror kinesiske myndigheter har innsett at forurensing skaper store problemer og at man er nødt til å handle, sier han.

Kina har i flere år slitt med luftforurensing, overfylte veier, tørke og flom, og konsekvensene begynner å bli høye og dyre.

– Det er tegn til at Kina tar klimaspørsmålet mer seriøst nå enn for bare noen år siden. Det foreslåtte kvotesystemet er et eksempel på det. Avtalen med USA også. Hvis det gjøres riktig, kan det være et tiltak med stor effekt, sier Kallbekken.

Men det er et stort hvis. I dag vet ikke kineserne engang hvor mye de slipper ut. Og tallene man operer med, er både vanskelige å regne ut og legge sin lit til. I motsetning til praksis i Europa offentliggjør kineserne kun hvor mye energi de bruker i form av tonn kull for eksempel. Deretter må klimaforskere regne dette om til utslippsdata. Det innebærer gjerne forutsetninger om kvaliteten på kullet og kraftverkenes teknologi.

Mange er skeptiske til hvordan et kvotesystem, som er avhengig av sikre datakilder om utslipp og høy tilitt til systemet, vil klare seg i Kina. Kvotesystemet i Europa kan ikke sies å ha vært en stor suksess siden opprettelsen. Problemet har vært at politikerne hele tiden har falt for fristelsen og delt ut så mange kvoter at prisen på CO2, det som skulle gjøre det dyrere å forurense, egentlig aldri økte. I dag koster det om lag 8 euro å slippe ut et tonn CO2 i Europa.

Lyspunkt

Men begravet i kinesiske utslippsdata ligger det kanskje likevel et lite klimahåp. I arbeidet med å oversette energitall til utslippstall kan forskerne faktisk ha tatt for hardt i. Kallebekkens kollega i Cicero, Glen Peters, har vært delaktig i å avdekke at man kanskje har overvurdert de kinesiske utslippene med så mye som 10 prosent. Fordi Kinas utslipp utgjør om lag 30 prosent av den globale totalen, betyr det at verdens utslipp kanskje er 3 prosent lavere. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det tilsvarer et utslippskutt på størrelse med all internasjonal transport.