Klimamålene: Manglende mål for hjemlige kutt kritiseres

Mens Næringslivet og LO stort sett ser positiv på regjeringens nye klimamål, er brorparten av miljøbevegelsen kritisk. Også SV og Miljøpartiet de grønne er kritiske.

SV: Regjeringen framstår som blottet for mål

SV er skuffet over at regjeringen ikke vil fastsette nasjonale mål for klimautslipp, men heller knytter seg til EUs kvotesystem.

– Regjeringen varsler at de legger fram klimamål i dag, men det er det motsatte de gjør. Regjeringen framstår blottet for mål og handlekraft. Her er det ingen nasjonale mål, ingen nasjonal styring og ingen nye tiltak å spore i klimapolitikken, sier partileder Audun Lysbakken.

Uten nasjonale mål har norsk klimapolitikk ikke lenger noen styring, mener han.

– Regjeringen påstår de skal kutte 40 prosent, men hva norske utslipp skal være i 2030, det har de et klokkeklart svar på: Vi aner ikke. Og det gjelder både totalt i Norge og innen viktige sektorer som olje og transport, sier Lysbakken til NTB.

Han etterspør dessuten hvilke tiltak regjeringen vil bruke for å nå utslippsmålet.

– Regjeringer setter ikke klare mål for hvordan og hvor mye vi skal kutte utslipp i petroleumssektor og transportsektor. De har ingen strategi for hvordan norsk industri kan fortsette å kutte utslipp, som er et av norsk industris viktigste globale konkurransefortrinn. I norsk klimapolitikk har regjeringen sluppet rattet, sier Lysbakken. 

De Grønne: Pinlig for Norge

– Regjeringen mangler svar på det grunnleggende spørsmålet, nemlig hvor mye som skal kuttes nasjonalt, sier Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne.

Hansson mener «låvedøra står fremdeles på vidt gap» for å kjøpe seg fri fra utslippskutt på hjemmebane.

Han er lite imponert over forslaget til klimamål mot 2030, som regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre la fram onsdag.

– Regjeringens målsetting er så tåkete at Sundtoft, Grande og Hareide faktisk ikke kan forklare hvor mange tonn Norge skal kutte i 2030. Det blir veldig pinlig for Norge å stille på FNs klimatoppmøte uten noe konkret utslippsmål for 2030, sier Hansson.

– Med denne politikken kan både oljeindustrien og Norge fortsette å kjøpe seg fri fra utslippskutt på hjemmebane i lang tid fremover, sier han.

Miljøpartiet De Grønne akter å jobbe for at Norge setter et eget utslippsmål på 60 prosents kutt nasjonalt når saken kommer til Stortinget.

Støre positiv

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre mener avtalen om norske utslippsmål er et godt utgangspunkt for et bredt forlik på Stortinget.

– Vi ønsker at Norge går samlet til klimatoppmøtet i Paris. Arbeiderpartiet vil møte stortingsmeldingen som kommer på fredag med et åpent sinn, sier Støre til NTB.

Han mener det er nødvendig og fornuftig å legge seg på EUs ambisjonsnivå om klimakutt på minst 40 prosent innen 2030. Han viser til at det europeiske markedet er vår regionale økonomi, noe EØS-avtalen er med på å regulere.

– Oljeindustrien og annen industri kan med dette opplegget kjøpe kvoter og i teorien øke utslippene i Norge såframt de går ned i Europa. Det er en linje vi har markert i mange år og fått mye motstand for.

– Regjeringen og samarbeidspartiene markerer med dette at de fullt ut vil bruke den fleksibilitet som det europeiske kvotemarkedet gir. Det betyr at hovedfokus vil ligge på de samlede europeiske utslipp, ikke hvor utslippsreduksjonene kommer.

Ifølge Støre er det «den enkle siden av saken» som regjeringen og samarbeidspartiene nå har presentert.

– Det store spørsmålet er hvordan de skal få redusert norske utslipp, sier Ap-lederen, som også savner en tydeligere strategi for klimakutt utenfor EU.

Zero: Klimamålene må forsterkes og forenkles

Norges klimamål for 2030 er fortsatt i det blå, mener stiftelsen Zero. – Norges klimamål må forsterkes, forenkles og forbedres, sier leder Marius Holm.

– Det regjeringen har lagt fram, gjør ingen av delene. Da glipper regjeringens mulighet til å komme på offensiven i klimapolitikken. I stedet vegrer de seg for å si klart og tydelig hva de vil gjøre for å redusere klimagassutslipp og utvikle klimaløsninger, fortsetter Zero-lederen.

Stiftelsen foreslår blant annet å investere like mye i fornybar energi som vi i dag har gjort i fossil energi, samt nullutslipp i transportsektoren – ved at så godt som alle nye biler i 2020 skal være ladbare.

Greenpeace savner konkrete klimatiltak

Det er lite ambisiøst av regjeringen å dytte klimaansvaret over på EU, mener Greenpeace. Organisasjonen savner konkrete tiltak for utslippskutt i Norge.

– Det er skuffende at regjeringen har bestemt seg for å gi opp kutt i Norges egne klimagassutslipp og nå vil at EU skal bestemme politikken vår, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

– Norges posisjon internasjonalt tilsier at vi har kapasiteten til å føre en egen klimapolitikk. Vanligvis tviholder vi på vår siste rest av uavhengighet fra EU-systemet, men når det gjelder klimapolitikk, er vi altså mer enn villige til å slippe rattet. Dette er like ambisiøst som å sitte på med noen som skal samme veien som deg selv, men hvor man ikke har avtalt endelig stoppested, fortsetter han.

Natur og Ungdom: – En plan for et varmere klima

Norges mål for klimakutt er langt unna vårt historiske ansvar, mener Natur og Ungdom. – Dette er en plan for et varmere klima, advarer organisasjonen.

Målet om 40 prosent kutt i utslippene innen 2030 er for lavt, mener leder Arnstein Vestre i Natur og Ungdom (NU). Han krever et innenlandskutt på 60 prosent.

– Vi er rasende, men dessverre ikke overrasket. Her hadde regjeringen sjansen til å legge fram mål som tok Norges historiske ansvar på alvor. At regjeringen ikke vil satse på kvotekjøp i u-land burde være selvsagt, og gjør ikke disse målene ambisiøse. Dette er klimapolitikk for skrivebordet, ikke de som rammes av de katastrofale konsekvensene av et varmere klima, sier NU-lederen.

Organisasjonen krever at 1 prosent av Norges nasjonalinntekter skal settes av til klimatiltak i andre land og tilpasning til klimaendringer.

Naturvernforbundet: – Klimamål skaper usikkerhet

Regjeringens nye klimamål skaper stor usikkerhet om hva Norge skal gjøre for å kutte egne utslipp i årene framover, mener Naturvernforbundet.

– Det er utrolig at dette er stoda i 2015. Vi kan ikke sparke ballen over til EU og vente med å ta ansvar for egne klimautslipp, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.

Hun er kritisk til at kuttene på 40 prosent i utslipp kan gjøres i EU-land, ikke i Norge.

Hun påpeker at Norge nå kan komme uten nasjonale klimamål til toppmøtet i Paris senere i år.

– Det er flaut om vi ikke har noen nasjonale mål med oss til Paris. Det verden trenger, er land som tar ansvar, ikke land som skyver det fra seg, sier generalsekretæren i Naturvernforbundet. 

WWF: – Klimamålene er ikke tilstrekkelige

Industrien i Norge kan fortsatt få velge selv om den vil omstille seg til et lavutslippssamfunn eller ikke, advarer WWF Norge. Stiftelsen mener regjeringens klimamål ikke er tilstrekkelige.

Regjeringen omtaler klimapolitikken som «ny og ambisiøs», men WWFs generalsekretær Nina Jensen, er langt fra enig.

– Norge blir nå en del av klima-EU, og det er helt åpent hvilke konsekvenser dette vil få for norske utslipp, sier Jensen.

– Hovedproblemet er at det fortsatt skal være opp til industrien selv om den vil omstille seg til lavutslippssamfunn eller ikke. Den kan velge om den vil bruke dette som et insentiv til omstilling eller betale for at reduksjonene skal skje i Polen eller andre EU-land, fortsetter hun.

Bellona: – Positiv i utgangspunktet

Bellona derimot, er positiv til at regjeringen knytter Norges klimapolitikk opp mot EUs.

Bellona-leder Frederic Hauge sier Norge nå melder seg inn i EUs klimapolitikk med en egen bilateral avtale med unionen.

– Dette blir ikke en del av EØS-avtalen, men klimamål som er bindende for EU vil også være bindende for Norge, sier Hauge til NTB om utviklingen i klimasaken.

Han mener samarbeidsformen med EU vil gi Norge mulighet til å påvirke.

– Jeg er i utgangspunktet veldig positiv til dette. Dette er fornuftig av regjeringen, sier Hauge.