Klart for kollaps i gassprisene

Nick Butler i Financial Times tror kollapsen i prisen på olje kan være i ferd med å spre seg til gassmarkedet.

En viktig grunn til vi i dag har tre separate gassmarkeder, ett i USA, Europa og Asia, med tre forskjellige priser (høyere i Europa  enn i USA), er behovet for landbasert infrastruktur som rørledninger.

Men fremveksten av flytende naturgass (LNG) som kan fraktes i skip, har koblet disse markedene sammen. Prisen på gass målt i millioner britiske varmehenter (british thermal units, btu) har falt med 70 prosent i det asiatiske markedet siden toppåret 2013. Nå ligger den på mellom 7 og 8 dollar. 

Og nå som USA har banet vei for stortstilt eksport av olje og gass i form av LNG, er det bare et spørsmål om tid før prisene faller også i Europa. Prisen på gass i USA er for tiden på 2,5 dollar per millioner btu. Gjennomsnittsprisen i Europa er på om lag 6 dollar per millioner btu.

I tillegg førte de gode prisene i 2013 til en storstilt utbygging av ny LNG-kapasitet. Dette er store prosjekter som det er vanskelig å stoppe når man først har satt i gang med byggingen. Resultatet er at det vil komme 40 prosent ekstra kapasitet per år fremover, ifølge International Gas Union. 

Russiske Gazprom har også planer om å øke kapasiteten og eksportere mer gass til Europa innen 2019. Ifølge denne rapporten fra Oxfordenergy (pdf) tjener Gazprom penger på gassen sin i Europa så lenge prisen er over 3,5 dollar per millioner btu.

Også Iran ønsker å selge mer gass i Europa. Og Europa står klar til å ta i mot dem, særlig etter at flere av de største nederlandske feltene har opplevd å måtte stoppe produksjonen som følge av jordskjelv.

Olje-Norge har i det siste året klamret seg stadig tettere til Europas behov for norsk gass i takt med at prisen på olje har falt. Seneste sist uke uttalte hun til et samlet norsk pressekorps at behovet for norsk olje og gass kommer til å være der i årene som kommer.

Det norske håpet er til dels knyttet til den nye klimaavtalen i Paris som slo fast at landene i det minste ønsker å være ambisiøse i kampen mot klimaendringer. Så lenge forbrenning av gass slipper ut mindre klimagasser enn forbrenning av kull og det ikke kommer på plass en bindene pris på karbon som gjør fornybar energi enda mer konkurransedyktig, vil det, som statsministeren sier, være behov for norsk gass. Spørsmålet er hvilken pris vi får for gassen vår. Mye tyder på at det er mindre enn vi får i dag.