– Klarer ikke å motstå fristelsen

Ifølge Arnulf driver norske fotballklubber av investorpsykologi. De klarer rett og slett ikke å la være, på grunn av resultatpresset.

– Når vi ser prinsipielt på det, skjer det ingen profesjonalisering av klubbene. De klarer ikke å motstå fristelsen til å tenke kortsiktig. De lever under et ekstremt resultatpress, og selger og kjøper til gale tider, sier han.

Dyrt

Arnulf mener tiden har kommet for å stille de ubehagelige spørsmålene om hva trenersparkingene egentlig koster klubbene. Både sluttpakkene og det å måtte starte prosesser på nytt blir dyrt for klubbene.

– Det klubbene bedriver er en kontinuerlig undergraving av fornuftlig ledelse. Det blir både julenissen og Harry Potter på en gang, sier han spøkefullt.

Til daglig forsker han på ledelse og ledelsesutvikling. I et av prosjektene har noen av Arnulfs studenter gått inn i tre Tippeligaklubber og sett på hvordan de styres.

– Det er en vanskelig oppgave. For det første kan klubbene ikke drives som vanlige aksjeselskaper. Derfor er de alltid avhengige av å ha en rik onkel. Samspillet mellom klubben og alle interessegruppene er også komplisert. Det er et mirakel at klubbene i det hele tatt vet hva de holder på med, sier han.

– Falsk handlekraft

Ifølge Arnulf ser det ikke ut til at det finnes en modell som bidrar til en rasjonell styringsform. Han er også overrasket over at supporterne har så liten påvirkningskraft.

– Hvis ikke supporterne har innvirkning, hvem skal ha det da? Når vi ser på klubber som Molde, så styres disse av rent forretningsmessige faktorer. Det er ikke sikkert at inntjening alene er den riktig måten å styre en klubb på, utdyper han.

Han reagerer på at trenere sparkes i så stort omfang som i dag, og hevder disse beslutningene er basert på overtro.

– Vi har dokumentert at sparkingene ikke hjelper, hverken økonomisk eller sportslig. Klubbene har ikke nok informasjon til å treffe disse beslutningene, og utviser bare falsk handlekraft, sier han.

Arnulf trekker paralleller til 1980-tallet, og Corporate Governance-praksisen, da det gikk inflasjon i utsparkinger.

– Styret må kunne samle seg bak administrasjonen, og en konsernsjef er styrets mann. I fotballen, derimot, er fotballtreneren den viktigste utøvende personen. Tar du ham ut, har det en enorm effekt. Derfor er det tull å sparke folk for å få fred i et fotballag. Det er rett og slett ikke profesjonelt, understreker han.

Langsiktig trening

Arnulfs forskning på Tippeliga-trenere tidligere på 2000-tallet viste at den langsiktige effekten av å sparke trenere i motgang ga en negativ effekt på lang sikt. Fotballag som beholder sjefen etter en tung periode gjor det like bra, og faktisk bedre på sikt. Konklusjonen den gangen var at det er langsiktig trening som skaper gode resultater. En forståelse av å drive med det samme, og at man spiller hverandre gode.

– Fotballedelse handler om samspill og gruppearbeid, sier Arnulf.