Kaster lys på Kinas investeringer i Afrika

Selv om Kinas økonomi harker og hoster for tiden, er det få tegn til at den kinesiske investeringsviljen i Afrika er i ferd med å avvta. I flere år har vi hørt historier om at Kina investerer i Afrikanske lands infrastruktur og i nye fabrikker, og gjerne tar eierdel i naturressurser i bytte. Og nå er Kina offisielt Afrikas største handelspartner.

Lokal korrupsjon bryr de seg visstnok også lite om. Det som for vestlige aktører er uakseptabel betaling under bordet, er for mange kinesiske investorer kun en del av forretningskulturen. 

Men bildet i vesten av Kinas Afrika-eventyr er antagelig ikke riktig.  Kina-eksperten David Dollar i den amerikanske tenketanken Brookings Institution mener det er grunn til å rette opp i noen av det han omtaler som myter om Kinas Afrika-investeringer: At investeringene i Afrika er på størrelse med Kinas handel; at det er rettet i hovedsak mot naturressurser; og at investeringene først og fremst er rettet mot land med svake stater og lite styring.

David er en av forfatterne av den nye rapporten "Why is China investing in Africa" der flere av mytene begraves. For eksempel viser de ferskeste tallene fra slutten av 2013 at Kinas direkte investeringer utgjør kun 3 prosent av de totale direkte investeringene på kontinentet. Selv om forfatterne av rapporten venter at det tallet kommer til å stige ganske raskt i fremtiden, er det klart at Kina på ingen måte dominerer i dag. De største aktørene er Frankrike og Storbritannia.

De kinesiske investeringene er heller overrepresentert blant investeringer i råvarer og naturressurser. Ifølge rapporten er det om lag på nivå med de vestlige investeringene på området. Faktisk er kineserne vel så interessert i tjenestesektoren.

Når det gjelder hvor kineserne investerer i Afrika, viser tallene at de er overrepresentert i land med svakt styresett, men dette er antagelig ikke fordi de søker seg der, men heller fordi de sprer investeringene over hele kontientet, og til alle landene. Vestlige investeringer er i hovedsak sentrert i land med bedre styresett og dermed blir kinseserne dominerende i land som Somalia og Sudan.