Karakterer til stryk

Å se på ansatte som elever og gi dem karakterer hvert år, er en besnærende tanke. Alle må jo finne seg i å bli bedømt. Og skal man først gi en presis bedømmelse, kan et karaktersystem være et greit redskap. Da vil premissene være like for alle. Alle får beskjed om hva de er sterke og gode på og hva de må forsøke å forbedre.

I praksis viser det seg at karaktersystemet ikke fungerer slik det er tenkt. Voksne mennesker er ikke som elever som må finne seg i få en karakter for hva de presterer. Dels skyldes det at voksnes prestasjoner i arbeidslivet ikke lar seg fange opp i et karaktersystem. I praksis virker dessuten karakterene like mye demotiverende som motiverende.

Karaktersystemet er forankret i en tenkning om mennesket som et rasjonelt vesen som lojalt innordner seg de systemer de må operere innenfor. Mennesker er ikke slik. Mennesker er like mye «en klump følelser i magen» som «en klare tanke i hodet».

En arbeidsgiver eier ikke de ansatte. En arbeidsgiver kan bestemme hva ansatte skal holde på med, men produktivitet er avhengig av at de ansatte er motivert, at de vil gjøre sitt beste, og at man får fred i perioder av livet hvor man ikke klarer å yte maksimalt.

50 større selskaper

Ukeavisen Ledelse kan i dag forteller at stadig flere selskapet hiver karaktersystemet på skraphaugen. For to år siden annonserte Microsoft at de ikke lenger ville gi sine ansatte karakterer. l Ifølge Wall Street Journal er det snakk om flere enn 50 større selskaper, blant andre Dell, Adobe, General Electric, Deloitte, Gap, Pfizer, Sony og konsulentselskapet Accenture, som har gitt opp å gi ansatte karakterer.

l Ukeavisen Ledelses kartlegging viser at dette også gjelder selskapenes avdelinger i Norge. Dette betyr at mange tusen ansatte i Norge ikke lenger vil bli vurdert med karakterer.

– Jeg kan bekrefte at vi også i Norge vil gå bort fra systemet med årlige evalueringsprosesser basert på oppnådde resultater i året som gikk. Vi går bort fra rangeringer og rating. Det vil skje innen høsten 2016. Nå endrer vi fokus til å se mer fremover, og det innebærer jevnlige samtaler mellom ansatte og deres nærmeste leder om hvordan hver enkelt ansatt best kan utnytte sin kompetanse og sine sterke og svake sider, sier Christine Steinsholt, fungerende kommunikasjonssjef i Accenture Norge. Hun sier hensikten med å droppe karakterene er å øke motivasjonen hos de ansatte.

– Vi har nå gått bort fra å bruke karaktersetting på ansatte. Årsaken er ganske enkelt at det finnes bedre måter å kommunisere med medarbeidere på enn ved å bruke karakterer. Vi ønsker å ha en god og konstruktiv dialog med våre ansatte, og det er en holdning som også kan ha bidratt til at Pfizer i år gikk helt til topps i den norske kåringen av Great Place to Work, sier Sissel Lønning Andresen, daglig leder i Pfizer.

Det går mye tid med til å sette karakterer. Og når det blir mer misnøye enn tilfredshet av det, bør det være et godt nok bevis på at det ikke fungerer. En finner ingen støtte i forskningen for at karaktersetting og rating fremmer utvikling og effektivitet. Etter hvert begynner toppledelsen rundt om å innse at arbeidet med å sette karakterer i praksis er å kaste penger ut av vinduet.  

Statoil

Det gjelder dog ikke alle. Store norske selskaper som Statoil og DNV GL (se egne artikler) har så langt ikke latt seg påvirke av det økende antallet selskaper som dropper karakterene. I Aller-konsernet hadde de planer om å innføre karaktersetting for alle, men droppet det. Protestene ble for heftige.

I det årlige Ledelsesbarometet som fagorganisasjonen Lederne presenterte denne uke, viser at det fortsatt er flere store norske selskaper som kjører på med karakterer som tidligere.

– Vi ser dessverre ikke store positive endringer eller trender knyttet til hvordan norske virksomheter setter karakterer på ansatte. Vi ser for eksempel at Statoil og Telenor fortsetter som før, selv om trenden internasjonalt går mot avvikling av karaktersystemer, sier Sverre Simen Hov, informasjonsleder i Lederne.

Statoil og Telenor er ikke upåvirket av internasjonale trender. Hvis stadig flere store bedrifter dropper karakterene, står de for fall i Statoil og Telenor også. Statoil skal nedbemanne. I den forbindelse bør de vurdere om karakterene i praksis er sløsing med tid og penger og at det ikke fører til at ansatte blir med motivert.