Kampen om tungtvanns-turistene

For det er mye som vil dreie seg om sprengningen av tungtvannsfabrikken på Vemork på Rjukan i februar 1943 de kommende ukene – en av de mest spektakulære sabotasjeaksjonene under Den andre verdenskrig. Aksjonen ble legendarisk på grunn av sin list og kalkulerte risiko, hvor det hverken ble avfyrt skudd eller liv gikk tapt. Tungtvannet, som var et biprodukt i svært små kvanta i fremstillingen av kunstgjødsel, var avgjørende for tyskernes angivelige forsøk på å lage verdens første atombombe, noe som kunne ha avgjort utfallet av krigen. Å sabotere produksjonen på Rjukan stod derfor høyt oppe på listen til de allierte.   

Samtidig som filmen nå opplever rekordstore seertall og er solgt til flere utenlandske kanaler, venter kommuneledelsen i både Rjukan og på Notodden i spenning på utfallet av søknaden om å komme på UNESCOS Verdensarvliste, som per dato teller over 1000 steder og de senere årene har begynt å ta opp industristeder.

Fra industrikultur til kulturindustri

For spørsmålet nå er hvordan særlig Rjukan og Telemark fylke kan utnytte den oppmerksomheten Rjukan nå opplever, og enda mer den som vil komme dersom både Rjukan og Notodden de blir opptatt på den ettertraktede Verdensarvlisten til UNESCO 4.juli i år.

– Det er helt klart at Rjukan-samfunnet og hele Tinn kommune går spennende tider i møte, sier ordfører Steinar Bergsland (H) i Tinn komme.

Bergsland mener den interessen Rjukan opplevede etter at de installerte det store solspeilet for ett år siden – som fanger sollyset oppe høyfjellet og sender det ned til toget i Rjukan – kan gi en pekepinn på hva som kommer. Han tror besøkstallet til bygda har potensiale til å øke med 40 prosent. Samtidig er han tydelig på at om Rjukan skal oppnå den effekten de håper på, må alle reiselivsproduktene – fra mat til overnatting – kvalitetssikres. Han er derfor glad for at aktører med lokal tilknytning nå er i dialog med Norsk Hydro om overtagelse av Rjukans flotteste bygning – det såkalte Adminiet – med tanke på overnatting og servering. Bygningen, som ble brukt til representasjon av og for Hydros ledelse – og som brukes i mange scener i TV-serien – regnes for å være en av Norges vakreste jugendbygninger, som så langt ikke har vært åpen for kommersiell drift. Både overdragelsen av Milorgs sambandshytte Ticory Lodge og avtalen om å disponere Sauehytta – skjulestedet til tungtvannssabotørene – på tunet til Petter Stordalen i Brattefjell – Vindeggen, vil ytterligere styrke satsingen. Begge hyttene ligger bare noen kilometer fra veien.

– Industri- og krigshistorien henger nøye sammen. At ColorLine nå lager reiselivspakker som inkluderer Øvre Telemark viser at vi har noe å tilby, også til utenlandske gjester, sier Bergsland.

Fra før har Tungtvannsaksjonen på Rjukan resultert i to filmer; den norsk-franske dokumentarfilmen Kampen om tungtvannet fra 1948 hvor flere av sabotørene spilte seg selv (den vises fremdeles), og den britiske produksjonen Helter i Telemark, med erkeamerikanske Kirk Douglas, han med kløft i haka, fra 1965. Da Hollywood-helten inntok byen innerst i Vestfjorddalen på begynnelsen av 60-tallet, ble det stor ståhei. På tross av dårlige kritikker, blant fordi den tok seg mye kunstnerisk frihet, var det den som for alvor satte Rjukan på kartet.

– Vi har ingen dokumenterte tall, men flere mener at det var denne filmen som gjorde Rjukan verdensberømt, sier turistsjef i VisitRjukan, Karin Rø.

I tillegg planlegges det nå en amerikansk TV-film, og en ny bok er på trappene i en fra før svært rikholdig tungtvannslitteratur i alle sjangre.

Filmens kraft

Allerede lokkes tungtvannstirister til Rukjan. Per dato er det den såkalte «Sabotørruta» som er direkte knyttet opp til Vemork-aksjonen. I 2013 ble 2250 personer guidet her.  En annen spektkulær aktivitet er strikkhopp fra den ikoniske Vemorkbrua. Mer etablert er Krossobanen (verdens første taubane som går opp på snaufjellet, 56.000 besøkende), Gaustatoppen (med minst 30.000 besøkendee), Gaustabanen (banen som ble sprengt inn i Gaustatoppen – 26.000 besøkende) og Industriarbeidermuseet i de gamle industrihallene på Vemork (26.590 besøkende).

Dersom Rjukan får verdensarvstatus vil både Rjukanbanen med Tinnsjøfergene inngå som en del av turisttilbudet. Nå ønsker Rø seg bedre koordinering aktørene imellom, noe hun tror TV-serien kan være en pådriver for.

Internasjonalt er det nå en betydelig vekst innenfor det bransjen kaller for «filmturisme», hvor TV-serier eller filmer skaper et helt nytt turistmarked. Eksempler på dette er Harry Potter i London, Wallander og Salander (fra Stieg Larssons Millennium-trilogi) i Sverige og Broen i København. Stockholm har tjent over 900 millioner kroner på turister som kjøper kart og følger i fotsporene til hovedpersonene Millennium-trilogien.

En slik effekt er noe Elverum Næringsutvikling nå er bevisst på og ønsker å utnytte i forbindelse med krigsfilmen Tre dager i april, som handler om Kongens nei i forhandlingene med tyskerne like etter krigsutbruddet 9. april 1940, og som nå spilles inn i og rundt Elverum. Denne storfilmen, som regisseres av Erik Poppe og får premiere i september neste år, tror næringsforeningen kan være med å skape ny næring. De vil derfor bruke over 1,5 million kroner på å utvikle filmturisme i Hamar og Elverumsregionen.

Rjukan og Tinn kommune trenger all den drahjelp for å snu den negative utviklingen som for alvor startet med nedbyggingen av Norsk Hydros virksomhet på 70-tallet. Siden storhetstiden rundt Den andre verdenskrig, er befolkningen på Rukjan blitt redusert med 2/3 tredjedeler fra nærmere 12.000 til dagens 3277 (6000 totalt i Tinn). En tidligere stolt industriarbeiderkultur – som også ga gode skatteinntekter – er snudd til en negativ utvikling uten fremtidstro, slik flere norske tettsteder med viktige hjørnestensbedrifter har opplevd.  

Stor økning

Ordfører Bergsland i Tinn får utfyllende støtte i sin optimisme fra utviklingssjef i Telemark fylkeskommune, Thor Kamfjord. Han mener en verdensarvstatus kan bety veldig mye for hele Telemark hvis de ønsker det – og jobber for det. Samtidig legger han til at det må en ambisiøs strategi til om man skal få maks utbytte av statusen, og henviser til hva den walisiske industribyen Blaenavon fra første industrielle revolusjon har oppnådd.

– De bruker verdensarvstatusen som en katalysator for utvikling og vekst. I løpet av kort tid har de økt turistbesøket med 100 prosent, og gjennom arbeidet med verdensarven oppnådd en betydelig økning i antall arbeidsplasser, med mange fulltidsansatte innen reiseliv og etablering av en rekke nye bedrifter. Det hadde ikke skjedd av seg selv, sier han.

Rådgiver for kulturminnevern og verdensarvkoordinator i Telemark fylkeskommune, Eystein M. Andersen, sier dette:

– Vi mener at det ligger et stort potensial i Rjukan-Notodden hvis vi klarer å tenke helhetlig og utnytte statusen og verdiene som ligger her. Verdensarven blir et verktøy sammen med en rekke andre faktorer for å nå de mål vi har for fylket og området. Vi tar det som et godt tegn at store internasjonale aktører som har snust på datalagring på Rjukan har latt seg begeistre av verdensarv og har sett det som positivt for sin eventuelle virksomhet der, sier han.

Industrinav

Men om filmen kan gi et betydelig løft for byen og regionen, knytter det seg like store forventninger dersom de blir tatt opp på UNSECOS Verdensarvliste, som fra før har syv norske steder inne: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Helleristningene i Alta, Bergstaden Røros, Vegaøyan - Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjorden og Nerøyfjorden og Struves triangelkjede – fire norske punkt.

De senere årene har Verdensarvlisten tatt opp stadig flere industrielle kulturminner.

Utenfor UNESCOS Verdensarvliste har nettverket ERIH, European Route of Industrial Heritage, 850 industristeder i 32 land på sin medlemsliste. Nylig ble ni industristeder (se egen boks) på Sør-Vestlandet tilknyttet. Hensikten er å utvikle turisme med utgangspunkt i industrihistorie og levende industri, og i 2012 hadde de til sammen 6 millioner besøkende.

Målinger gjort i RUHR-området i Tyskland viser at hver person legger igjen rundt 30 euro i forbindelse med et besøk. I 2013 hadde Ruhr, som siden den industrielle revolusjon og frem til 1970-tallet var Europas største sammenhengende industriområdet basert på kull og stål med flere millioner innbyggere, åtte millioner besøkende, fortrinnsvis tyskere. Til sammen er det her skapt rundt 1.200 nye arbeidsplasser i turistnæringen, i tillegg til de som arbeider på museene. I 2015 er målet 50.000 besøkende til de norske stedene. Overgangen fra «gammeldags» industri til andre næringer som opplevelsesbasert turisme og kreative næringer i området, oppfattes som relativt vellykket.

Samtidig er det knyttet mange utfordringer til å skape verdier på grunnlag av kulturminner. UNESCO-rapporten «UNESCO World Heritage Site» fra 2009 viste at den samlede økonomiske effekten av alle stedene på Verdensarvlisten listen var mellom mindre enn prosent. Men noen destinasjoner skiller seg ut, som Røros i Norge, hvor 100.000 flere overnattinger per år kan tilskrives deres verdensarvstatus. Inntekten fra de besøkende gir et bidrag på syv prosent av total økonomisk aktivitet. Vegaøyan på sin side har nå 30.000 besøkende årlig.

Fra den aller første filmen «Kampen om tungtvannet» fra 1948: Motstanderne planlegger aksjonen mot nazistene. (F.v. ukjent, Fredrik Kayser, Knut Haukelid og Jens Anton Poulsson, alle i rollen som seg selv. Claus Wiese spiller Joachim -Rønneberg).

Salgbar verdensarv

Næringssjef Kamfjord i Telemark Fylkeskommune er overbevist om at ringvirkningene kan bli store ved å kombinere verdensarv med andre styrker i regionen. Telemark er derfor godt i gang med det regionale utviklingsprosjektet «salgbare verdensarvopplevelser» som er et samarbeid mellom Rjukan og Notodden. Målet er at flere opplevelser og overnattinger i hele Telemark er attraktive og tilgjengelige når verdensarvturistene kommer. Kulturturismen forventes å vokse med 10 til 15 prosent årlig, da kulturturisten bruker mer penger enn andre turister.

– Er vi like dyktige som i Wales, må vi bli klare til å ta imot dobbelt besøk og gi de lyst til å bo lengre og oppleve mer, sier han.

Ifølge SSB hadde Telemark i 2014 tilsammen 453.019 turister, hvorav 397.238 var nordmenn. I juli  opplevde fylket en økning på 19,5 prosent. I perioden fra januar 2014 til november var Telemark det 3. beste fylket i landet med en økning på 12 prosent. Visit Telemark mener effekten fra oppmerksomheten rundt TV-serien og UNESCO vil være betydelig i 2015, noe de vil benytte for å markedsføre hele fylket.

I «oppkjøringen» til avgjørelsen 4. juli har fylket nå lansert prosjektet «Telemark Online» som skal gjøre næringslivet i Telemark mer synlig globalt. Her er strategien å oppnå «Vekst Via Synlighet».

Har Rjukan og Telemark grunnlag for den optimismen de nå viser? Sosialøkonom og forsker Knut Vareide ved Telemarkforskning, som leder faggruppen Regional utvikling, mener at det som nå skjer er en reell mulighet for verdiskaping i regionen.

– Reiselivet er et krevende produkt å forløse, men det er fullt mulig å få til noe på Rjukan dersom man kvalitetssikrer alle elementene, sier han.

Vareides modeller benyttes i dag i et stort antall kommuner og regioner som «termometer» for hvordan regionen utvikler seg med hensyn til næringsliv og bostedsattraktivitet. Vareide har vært bidragsyter til en rekke rapporter og regionale analyser, og var blant annet medforfatter til den omdiskuterte rapporten Skaper kultur attraktive steder? i 2011. Her var konklusjonen tydelig: Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive enn kommuner med lite kultur. Rapporten underbygget ikke den rådende oppfatningen om at et rikt kulturliv i seg selv skaper attraktive bosteder.

Han mener transformasjonen fra ensidig industristed til tjenesteyting slik steder som Rjukan, Notodden og Odda har opplevd siden 70-tallet, langt på vei er gjennomført.

– Jeg er ikke noen reiselivsekspert, men dersom de utnytter egenarten tror det er mulig å skape et attraktivt reiselivsprodukt som kan gi reel verdiskapning. Her har jo Rjukan en historisk arv som de kan bygge på. Kunsten er å få til aktivitet året rundt, sier han.