Jubler for nye karanteneregler
Bruk av klausuler i arbeidskontrakter har økt kraftig de siste årene, særlig i høytlønnsyrker som ingeniør, økonom og andre konsulentrelatert virksomhet. Aller mest utbredt er praksisen blant ledere. Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til konkurransekraft og omstilling blir større. Det er viktig at arbeidsgivere gis mulighet til å beskytte sine konkurransefortrinn. Samtidig er det et mål å unngå unødvendige konkurransebegrensende avtaler, som kan hindre mobiliteten i arbeidsmarkedet og den enkelte arbeidstakers frihet til å skifte arbeid.
Såkalte konkurranseklausuler kan ramme arbeidstakere hardt fordi de ofte stipulerer lange karanteneperioder – noen ganger uten lønn. Arbeidstakerorganisasjonene har sloss for lovfesting av denne praksisen i en årreke. Nå skjer det altså endelig.
– De nye reglene skal bidra til regjeringens mål om å legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.
Man skiller gjerne mellom kunnskap som er beskyttet av immaterielle rettigheter, slik som teknologi, og kunnskap som går under betegnelsen «forretningshemmeligheter» – bak det mystiske begrepet ligger i realiteten kunnskap om kunder og kollegaer. Det er her konkurranseklausulene trer inn.
Regler om konkurranseklausuler finnes i dag i avtaleloven. Reglene er lite oppdatert, de er fragmentariske og gir liten rettledning for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Kunde- og rekrutteringsklausuler er ikke lovregulert. Regjeringen foreslår å ta inn bestemmelser om konkurranse-, kunde- og rekrutteringsklausuler i arbeidsmiljøloven. Forslaget vil gjøre det enklere å finne frem til og forholde seg til reglene og gjøre bruken av konkurransebegrensende avtaler mer målrettet.
Rett til kompensasjon
–Vi foreslår en rett til kompensasjon, som skal sikre arbeidstakeren mot økonomisk tap. Samtidig skal kravet om kompensasjon bidra til at arbeidsgivere foretar en grundig vurdering av behovet for konkurranseklausuler, sier Eriksson.
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg er stålende fornøyd.
- Vi glade for at regjeringen nå vil lovfeste full lønn under karantene, sier hun.
- Vi har sett alt for mange eksempler på at nyansatte må skrive under på opp til ett års karantene uten lønn, om de velger å slutte hos arbeidsgiver for å begynne hos en annen bedrift i samme bransje. Derfor er vi glade for at regjeringen nå vil lovfeste prinsippet om at det skal være full lønn under karantene.
Randeberg er innforstått med at det fortsatt skal være lov å ha konkurranseklausuler:
- Det vi har reagert på, og som regjeringen nå følger opp, er at folk som har undertegnet en slik klausul, kan risikere å stå opp til ett år uten lønn. Det blir det slutt på nå, med disse reglene. Nå blir det lønn under karantene, og dette fører til at arbeidsgiver må gjøre en individuell vurdering av det reelle behovet hver gang de setter opp en klausul, framfor å bruke en sjablong på for eksempel ett år. Det er en positiv utvikling, sier hun, fordi det betyr sannsynligvis en mer realistisk bruk av slike klausuler enn det vi har sett eksempler på før.
- Det er svært bra at regjeringen nå vil lovregulere de såkalte konkurranseklausulene i arbeidslivet. Dette har lenge vært lovløst land, og en opprydding er bra både for arbeidsgivere og arbeidstakere, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.
Også Tom Bolstad i Econa er fornøyd med lovforslaget.
- Mange av Econas medlemmer jobber i sentrale stillinger og er underlagt slike klausuler i sine arbeidsavtaler. Deres situasjon vil styrkes vesentlig dersom lovforslaget vedtas. Lovforslaget er således en svært god nyhet for en stor andel av medlemsmassen, sier Tom Bolstad.
Han håpte på en maksgrense på 6 måneder, men innfinner seg greit med at maksgrensen nå settes til ett år.
– Det viktigste var uansett at det nå blir lovfestet å gi full kompensasjon, sier han.
Konkurranseklausuler har vært en av gjengangersakene for Econas advokater. Klausulene er utbredt i revisjons- og konsulentbransjen hvor mange av organisasjonens medlemmer jobber.
– Nå kan ikke konkurranseklausuler lenger tas inn i ansettelsesavtaler som standard. Det må foreligge særlig grunn. Da forstår vi det slik at arbeidsgivere må vurdere hver enkelt ansatt, sier han.
Konkurranseklausuler
Forslaget:
- Regjeringen foreslår at det skal være adgang til å inngå konkurranseklausuler når arbeidsgiver har et særlig behov for vern mot konkurranse. Konkurranseklausuler kan inngås for inntil ett år og arbeidsgiver skal betale kompensasjon for ulempen som en konkurranseklausul kan medføre for arbeidstaker.
Konkurranseklausuler er avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers adgang til å tiltre stilling hos en annen arbeidsgiver eller starte, drive eller delta i annen virksomhet etter arbeidsforholdets opphør.
Dette betyr:
- Arbeidsgiver får anledning til å beskytte bedriftshemmeligheter og know-how i den grad det er nødvendig.
- Arbeidstaker får rett på kompensasjon for de innskrenkninger i yrkesmulighetene som en konkurranseklausul kan medføre. Kompensasjonen skal i utgangspunktet utgjøre full lønn, men med et tak på 18 G (ca 1,6 mill).
- Plikten til å betale kompensasjon vil gjøre at arbeidsgiver vurderer behovet for en konkurranseklausul nøye, og kan dermed bidra til at konkurranseklausuler brukes mindre.
Kundeklausuler
Forslaget:
- Regjeringen foreslår at det skal kunne inngås kundeklausuler for kunder som arbeidstakeren har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året før arbeidsforholdet avsluttes. Klausulen må inneholde opplysninger om hvilke kunder den gjelder for og kan inngås for inntil ett år.
Kundeklausuler er avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers adgang til å kontakte arbeidsgivers kunder etter arbeidsforholdets opphør.
Dette betyr:
- Arbeidsgiver får mulighet til å beskytte seg mot at en arbeidstaker som slutter tar med seg kundekretsen til ny arbeidsgiver eller virksomhet.
- Arbeidstaker får en oversikt over hvilke kunder som ikke kan kontaktes i inntil ett år etter jobbskiftet.
- En kundeklausul kan ikke hindre kundene fra selv å ta kontakt med arbeidstaker, om de ønsker det.
Unntak for virksomhetens øverste leder
Forslaget:
- Det kan gjøres unntak fra reglene om konkurranse- og kundeklausuler for øverste leder i en virksomhet. Dette er betinget av at lederen har frasagt seg rettighetene som reglene innebærer, i bytte mot en avtale om etterlønn.
Dette betyr:
- Øverste leder vil som regel være den som i størst grad har konkurransesensitiv informasjon om virksomheten. En konkurranse- eller kundeklausul med varighet i inntil ett år, kan ofte ikke være nok for å beskytte virksomheten.
- Det er likevel viktig å ivareta øverste leders interesser, og derfor stilles det krav om at det skal være inngått en avtale om etterlønn.
- Det stilles ikke krav om størrelsen på etterlønnen. Konkurranseklausuler for øverste leder vil uansett være omfattet av bestemmelsen om konkurranseklausuler utenfor arbeidsforhold i avtaleloven § 38.
Rekrutteringsklausuler
Forslaget:
- Det blir forbudt å inngå rekrutteringsklausuler. Unntak skal gjelde hvis det pågår forhandlinger om virksomhetsoverdragelse eller hvis det akkurat er gjennomført en virksomhetsoverdragelse. I den siste situasjonen kan en rekrutteringsklausul vare i inntil seks måneder og det må gis informasjon til de arbeidstakerne det gjelder.
Dette betyr:
- Rekrutteringsklausuler mellom virksomheter blir som hovedregel forbudt. Slike avtaler vil kunne innbære en sterk begrensning, både for den enkelte arbeidstakers mulighet for å skaffe seg jobb etter eget ønske og for arbeidsmarkedet som sådan.
- I forbindelse med overdragelse av virksomhet kan det likevel være nødvendig å beskytte seg mot at virksomheten man er i forhandlinger med, benytter informasjon som fremkommer i forhandlingene til å rekruttere nøkkelpersonell. Det samme kan være nødvendig i den første tiden etter at en virksomhetsoverdragelse er gjennomført.
