Jakten på de beste ideene

Vi er vokst opp med bruksanvisninger på hvordan ting skal gjøres. Det hindrer nye og gode ideer å se dagens lys, mener Stig fra Stig og Stein Idélaboratorium.

I sine bøker har han blant annet tatt et oppgjør med alt som bremser idéutviklingen i norske bedrifter. Han forteller deg om hvordan du skal jakte på de beste ideene.

Hjerkinn Haug er brennende opptatt av at det skal skapes grobunn for nye ideer, men han stopper ikke der.

– ideene må jo føre til et praktisk resultat. Mange gründere sitter med en kongstanke, en stor idé. Men problemet er at de ofte sitter med denne i årevis. Resultatet blir ofte at de ikke får gjennomført prosessen som leder til resultat, sier mannen, som siden oppstarten av Stig og Stein i 1991, har ledet idéutviklingsarbeidet til et stort antall norske bedrifter.

Idékultur

For å få utløp for kreativiteten, må den store ideen beholdes. Siden ideen kan være omfattende, er det ifølge Hjerkinn Haug viktig ikke å gape over for mye på en gang.

– Kongstanken må beholdes. men det lønner seg å begynne med mindre innovasjoner. Velg ut små ideer. Da vil du føle mestring. Dessuten vil det lede deg til målet ditt, sier han.

Hjerkinn Haug tar et eksempel fra eiendomsbransjen:

– Her gjør alle det samme hele tiden. Det er lett å skille seg ut, selv om ideen eller endringen ikke er så stor. Det gjelder å ha en stor plan som du gradvis implementerer. Implementeringen av de små ideene leder deg til den store forandringen, sier han.

Alle ideer, store som små, bør du låne bort eller dele med andre.

– Fortsett å lete. Vær nysgjerrig på hvordan du kan forbedre deg, legger han til.

Hverdagskreativitet, som Hjerkinn Haug kaller det, avhenger av at det blir skapt en idékultur på arbeidsplassen. Han mener det legges for lite til rette for det i norske bedrifter i dag.

– Hvis du har vært på et seminar eller et idémøte, bør du dra derfra med en overkommelig idé du kan jobbe videre med. Når denne er satt ut i live, er det dessuten viktig at den markeres og feires, legger han til. Det er dette som skaper kultur.

For å skape grobunn for idéutvikling, trengs det motivasjon. I bøtter og spann, sier Hjerkinn Haug. Han er tydelig på hvordan:

– Du må ha gode arbeidsmetoder og vite hvordan du skal bruke kreative verktøy. Du får ikke gode resultater hvis medarbeiderne mangler motivasjon og lyst til å tenke nytt, utradisjonelt og annerledes. Det må være takhøyde og helst ingen kritiske røster i de fasene der forslagene blir laget, sier han.

Han legger til at nysgjerrighet overfor det ukjente og uprøvde, kombinert med trygghet og visshet om at forslag og ideer blir tatt på alvor og tas imot som noe positivt, må ligge i bunnen for at du skal lykkes i arbeidet.

Metode

For å lykkes med å lokke frem ideene, mener Stig Hjerkinn Haug at du må forplikte deg til å bidra. Ideene kommer ikke gratis.

– For mange tror det er uforpliktende å drive produksjon av ideer. Dette er ikke fritidsrelatert seminarmoro. Det blir det dårlig kvalitet av, sier han.

Han tilføyer at folk ofte blir overrasket over at det kreves struktur og arbeidsmetoder for å få dette til.

Han har jobbet med idéutvikling siden 1991, og har erfart at mye tid blir surret bort fordi bedrifter benytter gale metoder. Særlig vil han de tradisjonelle møtene til livs.

– Idémøtet er langt hyggeligere og mer produktivt enn det tradisjonelle møtet. Et idémøte har et tydelig mål og en klar agenda. Her skal det produseres – og landes – ideer, sier han.

Formen bør være noe løsere enn i et vanlig møte. Et vellykket idémøte genererer ifølge Hjerkinn Haug flere og bedre ideer – også etter at møtet er over, fordi deltakerne får tro på egne kreative ferdigheter.

En av årsakene til at Stig Hjerkinn Haug mener at grupper er kreativitetsfremmende, er at både kvaliteten og kvantiteten på ideer økes. En idéprosess gir muligheten til å utforske flere veier å gå samtidig.

Det er en fordel om du har muligheten til å sette sammen en gruppe med personer som har ulikt kjønn, spredt faglig bakgrunn og forskjellig alder. Det gir større bredde og mangfold i ideene. I et idémøte kan det være så mange som helst, men det ideelle antallet bør være på mellom tre og åtte personer, så lenge det kun er én person som leder møtet. Da får du både en bredde, samtidig som alle blir hørt.

Øker aksepten

Hjerkinn Haug legger til at ideer som er unnfanget i en gruppe er lettere å forankre enn de som kommer fra enkteltpersoner. Og en slik gruppering reduserer sjansen for profesjonell posisjonering. Når alle kommer til orde, blir både kommunikasjonen i bedriften og kreativiteten styrket.

– Dette reduserer sjansjen for at alle beslutninger treneres. Alle vil si sitt. Det er like greit å la alle komme til orde i et forum alle kjenner til, sier han. På denne måten øker aksepten for andres synspunkter.

Du sparer også tid, både for- og etterkant.

– Jo flere som forstår hvor ideene kommer fra, jo færre må overbevises. Eventuell "innsalgstid" spares. Når du velger ut en idé tidlig i et prosjekt, spares det tid også i senere faser. Det skal gode grunner til for å velge bort en valgt idé når kollegaer eller kunder først har godkjent den, sier han. Oppstår det diskusjoner om hvordan oppgaven skal løses, unngår du dem ved å henvise til valgt idé.

Når du er delaktig i å utvikle og beslutte egne arbeidsoppgaver, vil sannsynligheten for at du tar mer ansvar for resultatet være stor.

– Gruppearbeid sprer ansvar for resultater på flere personer, og det vil være vanskelig både å belønne eller straffe enkelte medarbeidere. Derfor våger folk mer. De tar også mer initiativ enn de ellers ville ha gjort, siden de både er involvert og er en del av en gruppe med felles ansvar for resultatet, sier han.

Målet med idémøtene

Idémøtene skal redusere stress, inspirere og motivere. Ved å arbeide tett sammen med folk du ikke visste at du kunne samarbeid med, vil motivasjonen øke.

– Jeg har ofte vært den første personen som har samlet personer på tvers i en bedrift for å gjennomføre idémøter. Mange ansatte har blitt overrasket over hvor inspirerende, morsomme og produktive slike møter er. Her har folk sittet en etasje fra hverandre i samme bedrift i årevis, uten å tenke at de kunne ha tilført hverandre verdifull innsikt eller bistått hverandre med idéutvikling, smiler han.

Møteplass

Stig Hjerkinn Haug er opptatt av å finne de rette arenaene for kreativitet og idéutvikling. Derfor overrasker han gjerne kundene sine på sine seminarer. 

– Jeg ønsker å ta med kunder og ansatte på arenaer der de ikke er vant til å møtes, sier han. Som da han ble hyret inn for å skape idékultur i en bank. Banken hadde skåret lavt i  en undersøkelse om tillit hos forbrukerne.

– Jeg følte det som naturlig å ta med de ansatte til bedriften som skåret høyest i den samme undersøkelsen; Flytoget. Bedrifter bruker ofte de samme møteplassene, der det forventes at de skal finne på noe nytt. Det skjer ikke. 

Han forteller at møtet med Flytoget ble en vekker for ledelsen av banken. Ledelsen og de ansatte tok Flytoget fra Gardermoen. Deretter fikk de en innføring i selskapets arbeid av servicesjefen.

Hjerkinn Haug lot banken få møte en annen bedrift som lå i andre enden av kundetilfredshetskalaen. Også denne bedriften drev i transportbransjen.

– Vi besøkte også NSB, for å få et innblikk i forskjellen mellom bedriftene. Fra topp service og punktlighet, kom vi til mangel på informasjon og uforutsigbarhet, sier han.

Etter dette skulle banken jobbe med sin egen idéutvikling, inspirert av det de hadde sett.

– Banken oppdaget at de lå lysår unna servicenivået til Flytoget. Det er klart de ble inspirerte. Idéarbeidet i etterkant var svært vellykket, sier Hjerkinn Haug.

Idérom

Stedet der ideer skal unnfanges betyr mye for Stig Hjerkinn Haug. Han mener alt skal legges best til rette for å finne de gode ideene.

– Et idérom bør være annerledes fordi det å lage ideer handler om å lete utenfor den vanlige boksen vi befinner oss i hver dag. Rommet må fortelle deltakerne at her skal de gjøre noe helt annet enn det de pleier å gjøre. Målet er å trekke frem uvanlige tanker, sier han engasjert.

Rommet må også være inspirerende, for å få lokket ut kreativiteten. Men vinduene er også viktige.

– Store vindusflater bringer inn mye lys og git utsyn – som ikke sjelden setter fantasien i sving, gir assosiasjoner og betaler seg i ny innsikt, sier han.

Han legger også til at overraskende elementer i rommet vekker nysgjerrrighet og setter hjernen ut av hverdagsmodus.

Normale stoler og bord holder heller ikke for Hjerkinn Haug. Han vil frigjøre plass til de gode ideene.

– idéjobbing er sjelden på sitt beste rundt et bord. Det bør være mulig å skyve stoler og bord ut til siden, og frigjøre plass midt i rommet. Gode ideer kan du komme på stående, liggende eller sittende i mindre grupper. Tapper og puter kan gjøre nytten, og setter garantert folk i en annen modus enn når de befinner seg sittende på sin vante kontorstol, sier han.

Idémøter – regler

• Gruppen må ha et felles mål
• Gruppens medlemmer må lytte til hverandre
• Rammer og regler for møtet er diskutert og forstått av alle gruppens medlemmer på forhånd
• Gruppens medlemmer har tillit til hverandre og opplever trygghet
• Alle har ansvar for å nå gruppens mål
• Gruppens medlemmer evner å tenke helhetlig på gruppens arbeid, og fokuserer ikke ensidig på egne arbeidsmål
• Gruppen har godt humør og sterkt engasjement
• Gruppens medlemmer gir hverandre støtte
• Gruppen evaluerer ideene de har kommet frem til

Kilde: Stig Hjerkinn Haug

Stig Hjerkinn Haugs kreativitetstips:

Idémøter er viktig. Ideer skapes best i grupper fordi:

• Det øker idétilfanget
• Det skaper forankring
• Det minsker profesjonell posisjonering
• Det er tidsbesparende
• Det skaper større delaktighet og ansvarsfølelse
• Det reduserer stress, inspirerer og motiverer

Kjennetegn på et godt idémøte:

• En godt forberedt møteleder
• En tydelig problemstilling
• Alle deltar aktivt
• Ja til alt-holdning
• Stor idéproduksjon

Kilde: Stig Hjerkinn Haug