Intens møtevirksomhet for å løse krisen i Nord-Irland

Lederen for det største unionistpartiet DUP, Peter Robinson, sa onsdag at han var optimistisk etter et møte med Storbritannias minister for Nord-Irland, Theresa Villiers.

– Det er gjort framgang. Jeg er optimistisk av natur og håper samtalene kan komme i gang mandag, sa Robinson etter møtet.

IRA-drap

Som et gufs fra fortiden ble den politiske krisen utløst etter spekulasjoner om at IRA – Den irske republikanske hær – fortsatt er aktive i Nord-Irland, ti år etter at de erklærte at de la ned våpnene. Nordirsk politi mener at IRA var involvert i et drap på en 53-åring i Belfast i august.

Peter Robinson trakk seg i forrige uke som førsteminister fordi han ikke fikk medhold i å utsette åpningen av nasjonalforsamlingen på Stormont i påvente av etterforskningen av IRA-tilknytningen. Også de andre ministrene fra DUP gikk av, med unntak av Arlene Foster, som overtok som førsteminister.

– Sinn Féin er i regjering fordi IRA skal være oppløst. Finnes det bevis for at IRA ennå er i live og opererer under overflaten, må det storstilte forhandlinger til igjen. Dette er alvorlig for tilliten mellom partiene. Jeg tror ikke unionistene er villige til å sitte på Stormont igjen før IRA er borte for godt, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder, som følger nordirsk politikk tett.

Mustad tror krisen kan resultere i nyvalg eller at Nord-Irland igjen blir styrt direkte fra London. Sist det skjedde var i 2002. Da varte det direkte styre fra London i hele 55 måneder.

Tilbakeviser

Sentralt i fredssprossen i Nord-Irland var avvæpning av Den irske republikanske hær – IRA. Ifølge Langfredagsavtalen fra 1998, som ligger til grunn for hele fredsprosessen og selvstyre i Nord-Irland, skulle alle paramilitære grupper avvæpnes innen to år.

Men det tok mange år – og gjentatte kriser i fredsprosessen – før det skjedde. 28. juli 2005 kom IRA med erklæringen om at de ikke lenger skulle kjempe med våpenmakt.

Sinn Féin, som ble regnet som IRAs politiske fløy, insisterer på at IRA ikke eksisterer lenger og har kritisert de unionistiske partiene for å skape en krise for å skaffe seg framgang ved neste valg. De to unionistiske partiene DUP og UUP krever på sin side at det tas grep for å komme de paramilitære gruppene til livs før de vil gå inn in samtaler igjen med Sinn Féin.

Theresa Villiers sa i det britiske parlamentet tirsdag at det må vurderes å opprette et organ som kan overvåke den paramilitære aktiviteten i Nord-Irland. (©NTB)