Integrering varierer enormt fra kommune til kommune

Selv om Per Sandberg har erklært det multikulturelle samfunnet dødt, stanser ikke kommunene integreringsarbeidet sitt. Ny forskning viser nå at kommunen man blir sendt til, kan være avgjørende for hvordan det går med en asylsøkers integrering i lokalsamfunnet og arbeidslivet.

I en ny rapport fra Norsk institutt for By- og regionsforskning (NIBR) går det frem det er enorme suksessforskjeller i integreringen fra kommune til kommune.

Mellom 2008 og 2012 var 63 prosent av deltakerne enten i jobb eller utdannelse etter å ha gjennomgått et introduksjonsprogram. I den beste kommunen gikk hele 87 prosent av deltakerne over i jogg eller utdanning. Men i den dårligste kommunen var overgangsraten kun 37 prosent. 

Er det mange ledige jobber i mottakskommunen øker flytkningenes sjanser. Men det er ikke først og fremst kommuene som for skylden for de varierende resultatene. For eksempel er det ingen vesentlig forskjell på om kommunen ligger på landet eller i nærheten av større bysentre.

Viktigere er asylsøkernes bakgrunn, ifølge forskerne. Flyktninger med utdanning fra hjemlandet klarer seg bedre enn de uten utdanning. Hvilket land man kommer fra har også stor betydning. Flyktninger fra Iran, Afghanistan, Etiopia, Eritrea og andre land i Afrika har langt bedre resultater enn flyktninger fra Palestina, Somalia, Irak og Russland. Mens rundt 3 av 4 gikk inn i jobb eller utdanning i den første gruppen, klarte kun halvparten det samme i den siste gruppen.

Statistisk analyse av tallene (logistisk regresjon i dette tilfelle) viser at introdeltakere fra Etiopa og Eritrea har mer enn tre ganger så stor sjanse for å komme i jobb eller utdanning sammenlignet med deltakere fra Somalia, Irak eller Russland. Aller dårligst odds har deltakerne fra Palestina.

Unge menn klarer seg best

Menn som avsluttet introduksjonsprogram hadde 13 prosentpoeng høyere overgang til arbeid eller utdanning enn kvinner. En statistisk analyse av tallene viser at mennene hadde nesten dobbelt så høy sannynlighet for å være i jobb eller utdanning etter programmet enn kvinnene. Og deltakere over 45 år hadde 30 prosentpoeng lavere overgang enn deltakere under 25 år.

Asylanter som går på norskkurs får i snitt 1174 timer norskundervisning i dag. I utgangspunktet burde det være nok, faktisk anses 1200 timer som dekkende for å lære de aller fleste språk. Men statistikken viser at de som får færre enn 1174 timer undervisning har lavere sannsynlighet for å gå over i jobb eller utdanning enn de som får mer enn snittet. Det antyder at antallet norsktimer kanskje bør økes.   

NAV får jobben

NIBR har også sett på NAVs integreringsarbeid. I rundt halvparten av norske kommuner er det det lokale NAV-kontoret som har fått ansvaret for å organisere introduksjonsprogrammene for asylsøkere. Faktisk har antallet kommuner som bruker NAV til dette økt de siste årene.

NIBR har sett på om NAV-organiserte tiltak gir bedre integrering enn dersom andre offentlige tar seg av organiseringen.

Det korte svaret er nei. Forskerne finner ingen klare svar når det gjelder organisering og resultater.

Etter å ha kontrollert for deltakernes sammensetning og lokale arbeidsmarkedsforhold finner ingen holdepunkt for å si at kommuner med introduksjonsprogram organisert i NAV har bedre resultater enn kommuner som har organisert dem utenfor NAV gjennom eksempelvis kommunalt flyktningekontor eller voksenopplæring.

Faktisk er det tegn på at det går bedre uten NAV. 17 av de 23 kommunene med best resultat i perioden fra 2008 til 2012 hadde organisert introduksjonsprogrammet utenfor NAV.

Og til slutt: Her er oversikten over hvilke kommuner som er best og dårligst på integrering.

De 25 prosent beste (71,5 - 83,8 prosent gikk videre til jobb eller utdanning)

Kommunene til venstre organiserte introduksjonsprogrammet under NAV

 De 25 prosent dårligste ( 37,1 - 58,1 prosent gikk videre til jobb eller utdanning)