IMF-Lagarde advarer mot økt ulikhet

– Vi trenger en smart finanspolitikk og reformer innen utdanning, helse, og på arbeidsmarkedene. Ved å løfte de fattige og middelklassen kan vi bygge både et mer rettferdig samfunn og en sterkere økonomi, sier administrerende direktør i Det internasjonale pengefondet (IMF) Christine Lagarde til IMFs egne nettsider.

Under en konferanse i Brussel mandag – innimellom hektisk møtevirksomhet om Hellas – presenterte IMF er rapport som forteller at ulikhetene vokser i vestlige industriland, og at det ikke er godt nytt for vekst som sådan.

Den økende og ulikhet har blitt et problem for økonomisk vekst og utvikling, mener IMF-sjefen.

– Du trenger ikke å være altruist å støtte en politikk som løfter inntektene til de fattige og middelklassen. Alle vil ha nytte av denne politikken, fordi den er avgjørende for å generere høyere, og mer bærekraftig vekst, sier Lagarde.

Det drypper ikke på klokkeren, det spruter på presten

Den nye  IMF-analysen viser at hvis man løfter inntektsnivået til de fattige og middelklassen med1 prosentpoeng, så vil BNP veksten øke med så 0,38 prosentpoeng i et land i løpet av fem år. Hvis man derimot du løfter inntektsnivået for de 20 prosent rikeste i et land med 1 prosentpoeng, vil BNP-veksten avta med 0,08 prosentpoeng de neste fem årene.

– Våre funn tyder på at den konvensjonell antagelsen om at når  de rike blir rikere så også drypper  økt velstand også nedover. Det er feil. Høyere inntekt spruter oppover, den drypper ikke nedover, sier Lagarde . Hun legger til at en mulig forklaring er at de rike bruker en lavere andel av sine inntekter, noe som kan redusere samlet etterspørsel og undergrave veksten i et land.

Ulikhet i praksis

Figuren viser utviklingen i hvilke grupper som sitter på mest rikdom og velstand i ulike land. I GINI-koffisient: 0 = ingen midler, 1 = alle midlene i et land. (Kilde: IMF, Causes, consequences of excessive inequality - juni 2015).

Årsaker, konsekvenser av overdreven ulikhet

Ifølge IMF har forskjellene i ulikhet mellom land økt på grunn av at noen fremvoksende økonomier har hatt mye høyere inntektsvekst enn andre land. Samtidig har forskjellene innad i disse fremvoksende økonomiene økt  svært raskt. Det er mange som ikke får ta del i den økonomiske veksten.

De to viktigste faktorene som driver frem det økte gapet  i inntekter mellom personer spesielt i industriland, er teknologiske fremskritt og økte kompetansekrav for arbeid. Når produktiviteten i et land øker, så øker også inntektsforskjellene. I utviklingsland forsterkes ulikhetene gjerne av lav sosial mobilitet og ulikhet i tilgang til utdanning, helsetjenester og finansielle tjenester, heter det.

Oppskrifter på vekst

– Med slike ulike muligheter har i realiteten millioner av mennesker liten eller ingen sjanse til å tjene mer og bygge opp egen rikdom, sier Lagarde.

Men ifølge Lagarde og IMF finnes det  oppskrifter på sterkere, mer inkluderende og mer bærekraftig vekst i alle land.

• Makroøkonomisk stabilitet: Sunn makroøkonomisk politikk er til de fattiges beste. Et stabilt og godt styresett er også avgjørende, siden korrupsjon kan være en sterk indikator på dyp sosial og økonomisk ulikhet.
• Balanse mellom likhet og konkurranse: Finne en politisk balanse mellom å fremme større likhet og bevare sterke insentiver til å konkurrere, skape noe nytt, og investere.
• Regulere finanspolitikken: Økt bruk av progressiv beskatning. Stramme inn muligheter for skatteunndragelse, fjerne urettferdige skattelettelser, redusere skatt på  arbeid og frigjøre ressurser ved å redusere energisubsidier.
• Reformer: Innen utdanning, helse, arbeidsmarkedspolitikk, infrastruktur og økonomisk inkludering trengs det reformer for fremme økonomisk vekst og for å kunne øke inntekter og levekår for alle på mellomlang sikt.

Viktig rolle for IMF

– IMF har en viktig rolle for å finne løsninger på alle disse problemene, mener Lagarde. IMFs mandat er å fremme global økonomisk og finansiell stabilitet, og institusjonen har vært dypt involvert i utviklingen ved å hjelpe sine 188 medlemsland til å utforme og iverksette politikk og ved gi lån  til land i trøbbel, slik at de kan komme tilbake på rett spor.

I Afrika sør for Sahara, for eksempel, høster mange land fruktene av en sunn makroøkonomisk politikk det siste tiåret i form av sterkere vekst og høyere levestandard.

– IMF vil også trappe opp sin forskning på ulikhet, kjønn og klimarelaterte problemstillinger og ser for seg å øke tilgangen på lån til de fattigste og mest sårbare landene, sier Christine Lagarde.