Potent lys

Glemt er det harde blå lyset fra de første LED-lampene. Problemene med manglende utvalg av produkter er også et tilbakelagt stadium. Sammen med moderne energistyringssystemer, er lysdiodene i ferd med å gi enorme energibesparelser og gjøre seg gjeldende som en del av løsningen på klimautfordringen.

– Belysning står for rundt 19 prosent av strømforbruket i verden. Utskifting av lyskilder og ikke minst styresystemer, kan gjøre store utslag, sier Kenneth Hansen, fagansvarlig i kompetansenettverket Lyskultur.

Å skifte ut gamle gatelykter med moderne LED-belysning er et opplagt tiltak. Gatelyktene er plassert slik at man ikke kan utnytte varmeeffekten fra lyset.

– I bygg og boliger har man også et varmebehov deler av året, her i kaldere strøk. Dette vil selvsagt variere fra land til land. Ved å utføre tiltak som utskifting av lysarmaturer og installasjon av gode styringssystemer, vil man kunne redusere energiforbruket med 70-80 prosent.

Den gamle glødepæren har nå vært forbudt å produsere siden 2013. Blant de nye lyskildene, er ikke Hansen i tvil.

– LED er den mest energieffektive av de lyskildene vi har i dag. Glødepæren ble forbudt fra 2013. Nå er man i full gang over hele EU-området med å skifte til moderne lyskilder. Det vil gi resultater over tid. Men man skal være klar over at det er store kvalitetsforskjeller også innenfor LED, i forhold til selve lyskilden; levetid, effektivitet, fargegjengivelse, antall tennsykluser den tåler og så videre. I tillegg til elektronikken som driver lyskilden.

Hansen snakker om dagslyssensorer og anlegg som automatisk regulerer innendørs belysning etter hvor mye lys som slippes inn utenfra. I skolesektoren i Norge har syv av ti skoler gamle belysningssystemer. Han mener et sparepotensial på 280 millioner årlig i skolesektoren er fullt mulig.

– Kvaliteten er god. Det finnes støtteordninger for å komme i gang, slår han fast.

Enorme tall

Ett bygg her og en lyspære der, hva betyr dette i stor skala? Vi spurte Enova, som viser til en rapport fra US Departement of Energy.

– De har regnet ut en mulig fremtidig besparelse i alle markeder på å benytte LED i perioden 2010-2030 til 2700 TWh, sier Monica Berner i Enova.

Det er svært store tall.

Til sammenligning er Norges samlede innenlands kraftforbruk litt over 100 TWh årlig. Nå varierer klimaeffekten av kraftproduksjonen fra land til land avhengig av andelen kullkraft og andelen fornybar kraft. Men en tommelfingerregel er at produksjon av 1 TWh kraft fra brunkull medfører 1,15 millioner tonn CO2 til atmosfæren, svartkull 850.000 tonn CO2 og gasskraft snaut 400.000 tonn.

Potensialet for å spare verden for substansielle utslipp av klimagasser er altså stort.

Hva skal til for å hente ut dette potensialet? Berner nevner stikkord som bevisstgjøring og beslutninger. Tallene er greie nok for dem som vil sette seg inn i dem.

– Vi har støttet en del butikker nå, som legger om. De har typisk høyt hengende lysarmaturer. De bruker mye strøm, og de produserer varme i tillegg til lys. Upraktisk, for eksempel på et kjølelager. Hver gang de skal skiftes, må to mann komme med en lift, dette må organiseres og tar selvsagt tid. Alternativet kan være et moderne armatur med LED som har en levetid på svært mange år. De vil spare både på strømregningen og i tidsbruk, oppsummerer Berner.

«Belysning står for rundt 19 prosent av strømforbruket i verden. Utskifting av lyskilder og ikke minst styresystemer, kan gjøre store utslag»

Sparer 12 millioner i året

I Kristiansand kommune, som har en hardt presse økonomi, har 12 millioner kroner spart på strømregningen årlig vært et solid nok argument for å gjennomføre en del ENØK-investeringer. Men når slik teknologi tas i bruk i stor skala, er det flere enn en kommunal økonomidirektør som har grunn til å glede seg.

15 GWh i året er fasiten fra Kristiansand kommunes energispareprogram de siste årene.

I november mottok sørlandskommunen LOS Energy Award for innsatsen, som har blitt lagt merke til i mange andre kommuner. Juryen bestod av representanter fra konsulentselskapet Entro, Teknisk Ukeblad og LOS.

– Vi får litt besøk, ja. Det har vært moro å holde på med dette over tid, sier Rune Rosseland, som er prosjektleder for Kristiansands energispareprogram.

Da de startet i 2007, var målet å spare 10 prosent av strømregningen i 60 bygg.

–Resultatene var så gode, at kommuneledelsen lot oss fortsette. Foreløpig er fasit 31 prosent besparelse i 125 bygg. Og vi har satt oss nye mål for å forbedre dette, forteller Rosseland.

– Hva er suksessfaktoren?

– Det er to ting. Først vil jeg trekke frem alle menneskene som jobber med drift. Det nytter ikke å gjøre en teknisk forbedring hvis du ikke har folk som kan følge opp og sikre at alt virker, sier energiforvalter Yngvar Einarsmo, som jobber for Kristiansand kommune.

– Ja. Og så var det beslutningen. Vi fikk et oppdrag fra rådmannen i Kristiansand i 2006, som politikerne velsignet den gangen. Når vi leverer på det vil skal, er folk bare fornøyde og lar oss fortsette, sier Rune Rosseland.

De mener det første en bedrift eller kommune må sette i gang med, er grundig energiovervåkning for alle bygg, så de kan bygge statistikk over tid og se hvor det oppstår feil.

– De vil nok raskt se at kontorbygg og skoler har et stort sparepotensiale. De fleste slike bygg er bare i bruk 20 prosent av timene i året. Vi har mest fokus på energibruken de timene bygget ikke er i bruk, da kan vi ha det varmt og godt når folk er der, sier Rosseland.

De satt opp LED-belysning i Hellemyr-hallen og vurderer å skifte i flere eksisterende bygg. LED er nå et krav i alle nybygg i kommunen.

Neste steg for Kristiansand er å få ned energiforbruket med enda 5 GWh i året. 

En liten energirevolusjon. Moderne LED-belysning kan vare 17 ganger så lenge som tradisjonelle lyspærer og bruke kun 10 prosent av energien.