Helse-Norge rigger seg for asylbasert befolkningsvekst: Behov for enda flere varme hender

Helsevesenet jobber på spreng for å dekke de umiddelbare utfordringene med flyktningstrømmen. I første omgang er det snakk om røntgen og andre enkle tester for å avdekke turberkulose. I tillegg kan barn få tilbud om enkelte vaksiner, men dette kreves ikke av vertskommunene. 

Men snart vil helsevesenet få en større utfordring. For uavhengig av hvordan flyktningene blir integrert, og før man vet hvor mange som kommer og hvor mange av dem som får bli i Norge, kan man si en ting ganske sikkert: Vi er blitt flere. Og det et bare å begynne planleggingen.

Grunnlag for sykehusplan

Denne måneden legger Helseminster Bent Høie frem den nasjonale sykehusplanen som hele helse-Norge har gått og ventet på siden han ble helseminister i 2013. Utgangspunktet for planen er blant annet en fremskrivning SSB gjorde på oppdrag av Helsedirektoratet: SSBs scenarioer for hvor stor Norges befolkning kommer til å være de neste 15 årene. Det vanligste scenarioet kalles MMMM og skal gi en pekepinn på det fremtidige befolkningstallet dersom de viktigste forutsetningene holdes på middelverdier. Det betyr altså at fruktbarheten, levealderen, innenlandsk flytting og innvandring forventes å endre seg moderat.

Men dette scenarioet er ikke lenger det skyggebildet av fremtiden som helse-Norge bør styre etter. Siden flyktningene begynte å strømme over grensen er forutsetningene bak regnestykkene til SSB totalt forandret. Konservative anslag fra UDI peker på at det kan komme så mange som 66 000 flyktninger til Norge innen utgangen av 2016. Men så langt har det vært vanskelig for UDI å spå utviklingen.

– Den store tilstrømningen av asylsøkere var ikke noe vi forutså da vi la frem våre befolkningsfremskrivninger i juni 2014, sier seniorforsker i SSB, Astri Syse.

Hun kan opplyse at SSB kommer med nye og oppdaterte fremskrivninger om den nye virkeligheten i juni 2016. Da skal det også komme oppdatert informasjon om hvor langvarig effekten av flyktningene blir. I dag er det høyst uklart hvor mange som får bli og hva som skjer med eventuell familiegjenforening.

Det er behandlingen av asylsøknadene som er proppen i systemet for SSB. Det kan ta minst to år før dagens flyktninger er gitt lovlig opphold. Med andre ord er det slik at tregheten i systemet innebærer at tallene SSB slipper i juni, ikke vil være mye høyere enn dagens fremskrivninger. 

– På grunn av tregheten i system vil de aller fleste flyktningene heller ikke da være registrert, sier Syse.

Samtidig er arbeidsinnvandringen til Norge på vei ned, og nordmenns fruktbarhet fortsetter fallet som startet i 2009. Men nedgangen vil ikke være i nærheten av nok til å veie opp for alle flyktningene. Så heller ikke SSBs oppdaterte fremskrivninger vil gi en riktig pekepinn på hvor mange vi kommer til å bli her i landet på sikt.

Men slik kan ikke kommunene ha det. De møter alle de nye menneskene ansikt til ansikt hver eneste dag og er nødt til å planlegge for fremtiden. Derfor har SSB sendt ut et brev til landets kommuner som helsevesenet bør få med seg:

«Slik det ser ut nå, vil det nok være høyalternativet vår for innvandring (MMMH) som treffer best – i alle fall for de nærmeste årene», heter det i brevet.

Og mens SSB fortsetter å overvåke utviklingen, nærmer datoen seg for Høies sykehusplan.

Siden det nå er scenarioet med høy innvandring som skal ligge til grunn, innebærer det at vi vil trenge enda flere hender i helsevesenet enn man trodde for bare et halvt år siden.

• I 2030 vil aktiviteten øke med mellom 32 prosent ved somatiske sykehus.
• Størst behov blir det innen psykisk helsevern. Mens man tidligere så for seg 16 prosent høyere aktivtet, ligger det nå an til minst 22 prosent høyere aktivtet. Barne- og ungdomspsykiatri øker fra 10 prosent til 15 prosent.
• Interessant nok vil den demografiske utviklingen også endre seg. I Middelscenarioet vil økningen i eldre pasienter utgjøre brorparten av aktivetetsøkningen i helsevesenet. Men selv med høy innvandring blir det ikke nødvendig å oppskalere vekstprognosene på dette området.
• Det er blant barn og unge veksten kommer med økt innvandring. Mens MMMM ser for seg mellom 11 og 16 prosent vekst for folk under 64, vil aktiveten øke med om lag 60 prosent for de over 65. Med høy innvandring er det fortsatt om lag 60 prosent vekst for seniorene, men her øker veksten for unge med 17 til 20 prosent. Og det er svangerskap og fødsel som dominerer alternativet.
• Det ventede antallet av mange av de største diagnosene innen voksen psykiatri må også kraftig oppjusteres. Mens man under middel-scenarioet så for seg i underkant av 50 000 flere tilfeller av affektive lidelser i 2030 enn man hadde i 2013, må man nå ta høyde for nesten 65 000 flere. Tilsvarende prosentvis økning kan det også bli innen schizofreni og andre nevrotiske lidelser, ifølge rapporten.

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Svein Lie.

Norsk helsevesen klarer brasene

Presset på helestjenestene var sterkest i starten av flyktningstrømmen, og særlig innenfor screening for tuberkulose.

– Nå er det tegn til at kapasiteten begynner å bli tilstrekkelig de fleste stedene, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Svein Lie.

Han peker på at flyktnignene som har kommet, ikke har spesielt store helseplager. Kun mellom 1 og 3 prosent av dem oppsøker lege eller legevakt i løpet av døgnet.

– På lang sikt må vi være forberedt på de mulige psykososiale problemene som kan oppstå, sier han. 

Da tror Lie sysselsetting er et stikkord. 

– Det vi har sett i Elverum er positivt. Der settes nyankomne nå i arbeid. Jeg tror det er viktig for helsen, sier han.

Helsevesenet skal også ha beredskap for psykisk helse. Her er det nylig bevilget nye 5 millioner fra regjeringen til kommunenes arbeid. 

Lie forteller at fremtidig bemanningssituasjon er et stort satsingsområde for Helsedirektoratet hvor det allerede er utført et stort arbeid innen kompetanseutvikling. Men han ønsker å nynasere.

– Befolkningsøkningen som følge av flyktningene er ikke så stor at ikke helsevesenet skal klare omstilligen, sier han.

Fredag avholder Helsedirektoratet en egen konferanse hvor temaet blant annet er hvordan andre land har jobbet med fremtidig planlegging og bemanning – uavhengig av flyktningstrømmen. 

«Den store tilstrømningen av asylsøkere var ikke noe vi forutså da vi la frem våre befolkningsfremskrivninger i juni 2014»