Hellas' statskasse er bunnskrapt

De skylder over 315 milliarder euro, over 2.670 milliarder kroner etter dagens kurs. Den greske statskassa er bunnskrapt når nye låneavdrag forfaller til betaling i vår.

Men forhandlingene om utbetaling av de siste 7,2 milliarder euroene av kriselånene fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) går svært sakte. Kreditorene mener regjeringen i Aten mangler vilje til å innfri forpliktelsene som følger pengene.

Uten en avtale ved utgangen av april er grekerne ifølge Financial Times forberedt på å misligholde gjeld. De truer angivelig med å holde tilbake i alt 2,5 milliarder euro i avdrag til IMF i mai og juni.

– Vi er ved veis ende. Om europeerne ikke frigir penger, er det ingen andre muligheter, sier en anonym gresk tjenestemann til avisen.

Nervekrig

Utspillet er det foreløpig siste i en langvarig nervekrig mellom pengelense Hellas og resten av eurosonen. I tillegg til nye låneavdrag til IMF trenger regjeringen i Aten også penger til å betale pensjoner og offentlige lønninger.

Forhandlingene om utbetaling av flere krisemidler har pågått i flere uker. Finansministrene i eurosonen møtes igjen 24. april, og håpet er at grekerne og kreditorene innen da kan enes om reformer som endringer i pensjonssystemet og salg av offentlig eiendom.

– Diskusjonene skyter fart, men tiden renner fort ut, sier EUs eurokommissær Valdis Dombrovskis til Bloomberg.

– Det er fortsatt en stor jobb å gjøre, store avstander å dekke, før 20. april. Det er datoen da man bør kunne legge fram greske reformlister, sier han.

Irritasjon

Irritasjonen over den nye regjeringen i Aten er nå stor i deler av Europa. Noen euroland skal være i ferd med å forberede seg på hva som kan skje om grekerne faktisk misligholder gjelda.

Det har aldri skjedd før i valutasamarbeidets 16 år lange historie, så veien er uklar. Men Hellas vil trolig miste tilgangen på krisemidler fra Den europeiske sentralbanken og innføre kapitalkontroll mens flere banker må lukke dørene.

– Selv om det ikke automatisk vil tvinge Hellas ut av eurosonen, vil mislighold gjøre det mye vanskeligere for statsminister Alexis Tsipras å holde landet innenfor den 19 land store sonen, skriver FT.

Spørsmålet så blir om resten av eurosonen har bygget tette nok skott siden starten på eurokrisen til at ringvirkningene ikke blir for ødeleggende.

Tynnslitt tålmodighet

Kriselån på i alt 240 milliarder euro fra EU og IMF har holdt den greske økonomien flytende siden 2010. Noen tror grekerne kommer til å trenge en tredje lånepakke på rundt 30 milliarder euro i løpet av året, melder nyhetsbyrået Reuters.

Om de skulle få til en midlertidig løsning for våren, kan grekerne uansett ha svekket muligheten for en langsiktig løsning med kreditorene om forlenget løpetid eller et nytt låneprogram med mer kreditt.

Gjentatte utfall mot sparekravene, snakk om en ny vår i forholdet til Russland og krav om krigserstatning fra Tyskland bidrar ikke til godvilje. Tålmodigheten med den nye regjeringen i Aten er svært tynnslitt. (©NTB)