Hellas ga kreditorene et rungende nei

Det var aldri noen tvil. Nei-tilhengerne startet feiringen i Aten lenge før resultatet var klart i søndagens folkeavstemning. Da alle stemmene var telt opp natt til mandag, hadde 61,31 prosent sagt nei til kravene fra kreditorene i EU og IMF, mens 38,69 prosent stemte ja. Oppslutningen var på 62,5 prosent.

Taktfaste nei lød i gatene i Aten.

– Vi har bevist at demokratiet ikke kan utpresses. Grekerne har gjort et modig valg, sa statsminister Alexis Tsipras.

Press

Tsipras håper han nå har et pressmiddel i forhandlingene om et nytt låneprogram for en skakkjørt gresk økonomi.

– Det er ingen enkle løsninger, men rettferdige løsninger om det er vilje på begge sider, mener Tsipras.

– Mandatet dere har gitt meg, tar ikke til orde for et brudd med Europa, men gir meg i stedet større forhandlingsstyrke, sier han til folket.

Det eksisterende programmet er utløpt, og det uklart om kreditorene vil stille de samme kravene i nye forhandlinger. Tirsdag samles de 19 eurolandene til hastetoppmøte.

Korte frister

Forhandlinger om en ny avtale må imidlertid gå raskt. Hellas har allerede misligholdt låneforpliktelsene sine i IMF og kan komme til å gjøre det samme i ESB 20. juli. Faren for en uttreden av hele eurosamarbeidet er overhengende.

– De som trodde faren for en grexit var 60 prosent forrige uke, må nå sette det opp til 80 prosent, mener Kathleen Brookes i Forex.com.

– Tsipras har uttalt at han med et nei kan dra til Brussel på mandag og komme hjem med en mye bedre avtale på tirsdag, men det virker svært usikkert, for å si det forsiktig, sier gjesteforsker Pål Foss ved Økonomisk institutt på Universitet i Aten og mener den venstreorienterte regjeringen spiller høyt.

Skuffelse

Skuffelsen var stor i Brussel og andre europeiske hovedsteder.

Resultatet av folkeavstemningen er svært beklagelig for Hellas' fremtid, sier eurosjef Jeroen Dijsselbloem, og legger til at han tar resultatet til etterretning.

– Tsipras har brent de siste bruene som Europa og Hellas kunne bruke for å nå et kompromiss, sier Tysklands visestatsminister Sigmar Gabriel til Tagesspiegel.

– At Hellas avviser reformer, kan ikke bety at de får penger lettere, skriver Slovakias finansminister Peter Kazimir på Twitter.

Finlands statsminister Juha Sipilä mener Hellas har valgt en usikker vei.

Alvorlig

– Landet vil bli satt 20– 30 år tilbake i tid og få en kredittverdighet på linje med Zimbabwe, frykter Pål Foss og kaller nei-resultatet svært alvorlig for Hellas.

– Sannsynligvis vil bankene falle over ende, og med det vil blodtilførselen til hele samfunnet stanse, sier han.

Hellas må nå igjen be Den europeiske sentralbanken ESB om flere krisemidler for å holde bankene oppe. De skal etter planen åpne igjen til uka, men risikerer å gå tomme for likvider innen få dager, og ESBs avgjørelse om eventuelle nye krisemidler avgjør også fremtiden for gresk økonomi.

Bra utfall

Seniorforsker Asimina Michailidou ved Arena-senteret på Universitetet i Oslo mener utfallet er bra for Hellas og vil tvinge EU til å strekke seg. Hun deler ikke bekymringen for at landet nå blir kastet ut i en dyp krise.

– Det er basert på den antakelsen at våre EU-partnere vil ignorere sine venner, og at de vil bli så sinte at de vil straffe det greske folket. Det er basert på en antakelse at EU har mistet all politisk verdi og all sin politiske, demokratiske ryggrad, sier hun og tror ikke så er tilfelle.