- Er tilfreds

Publisert: 14. januar 2015 kl 14.52
Oppdatert: 14. januar 2015 kl 14.53

Det er Nærings- og handelsministeren som rent formelt har det formelle ansvaret for eierstyringen av Telenor. Det ble derfor viktig under onsdagens høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen å få vite hva særlig tidligere næringsminister Trond Giske og nåværende næringsminister Monica Mæland hadde gjort for å finne ut mer om de kontroversielle transaksjonene mellom Vimpelcom og Takilant. Mæland understreker at hun mener Telenor har gjort sin jobb på en god måte. 

- Så langt jeg kan forstå har Telenor gjort det de må for å få klarhet i denne saken, og vi som departement har også hatt et stort trykk på denne saken. Mellom det tidspunkt der vi fant ut at Telenor var vitne i Vimpelcom-saken og da jeg senere i fjor oppdaget at Baksaas hadde vært innkalt til intervju hadde vi åtte møter om saken. Imidlertid vil jeg ikke mene noe om hva som har skjedd i saken, det er det en politietterforskning som til slutt må avgjøre, sier hun. 

Hun forteller at hun har fått løpende orientering om hva som har skjedd i samarbeidet mellom Vimpelcom og Telenor fra Telenors konsernledelse. 

- Jeg vet at det er blitt satt i gang interne prosesser, og at Telenor har gjort mye for å heve kvaliteten på det antikorrupsjonsarbeidet som gjøres i Vimpelcom. Det er jeg selvfølgelig glad for, og den kulturen som Telenor forsøker å implementere i organisasjonen gir grunn til tilfredshet nå, sa hun i høringen.

Gir selskapet ansvaret

Mæland ville ikke stille strengere krav til hvordan statlig eide selskaper skal forholde seg til selskaper der de sitter uten operasjonell kontroll i framtiden. Dette til tross for at det store problemet i Vimpelcom-saken for Telenors del har vært vanskeligheten med å få gjennomslag for det man ønsker seg når styreflertallet mangler.

- Det er overhodet ikke politisk vanskelig å være enig i at det er veldig uheldig når et selskap som Telenor ikke har den kontrollen i et selskap som man ønsker seg. Men det er ikke noe jeg ønsker å detaljregulere, for dette bør være selskapets ansvar, sier hun.

Saken fortsetter under annonsen

Imidlertid lover hun en ting: I framtiden skal det komme en forskjell i hvordan staten utøver sitt ansvar, om det nå ikke blir en formell endring i hvordan den norske stats eierskapspolitikk ser ut.

- Blant annet ønsker jeg en tydeliggjøring av hvilke forventninger vi skal ha til styrer i statlige selskaper, og jeg vil ha en opplæring av styremedlemmer i de selskaper der vi har majoriteten. Det mener jeg er viktig framover, sier Mæland.

- Ligner på korrupsjon

 Også Trond Giske, tidligere Ap-statsråd i Nærings- og handelsdepartementet, mener han har sitt på det tørre i Vimpelcom-saken. Derimot mener han det er all grunn til å stille spørsmål ved det som har foregått. 

- Jeg registrerer at det å betale for tjenester som ikke er utført er en av de mest vanlige måtene å skjule korrupsjon på. Det kan se ut som det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved denne transaksjonen, og hadde vi visst mer om Takilants eierskap og størrelsen på transaksjonen i min tid som næringsminister ville nok alarmklokkene ringt i enda større grad enn det de allerede gjorde, sa han i høringen. 

Heller ikke Giske ville si helt klart at statlige selskaper i framtiden burde unngå eierkonstruksjoner de mister innflytelse. 

- Det mener jeg er umulig å si som et generelt prinsipp, all den tid Oljefondet har en rekke posisjoner som er rent finansielle posisjoner. Derimot er det viktig at vi er klare over hvem våre samarbeidspartnere er, og at vi er ekstremt våkne, mente han. 

Saken fortsetter under annonsen