Habilitet i fri flyt

Over hele førstesiden i Dagens Næringsliv (DN) hevdes det at kontreadmiral Louise Dedichen er inhabil fordi ektemannen vil selge ubåter til Forsvaret. Det er så misvisende som det kan få blitt. Ektemannen Per Høiby i First House er ikke eier eller ansatt i en bedrift som driver med salg av ubåter. Han gir kommunikasjonsfaglige råd til Bertel O Steen som er en av seks mulige ubåt-leverandører.

Louise Dedichen har ikke noe med innkjøp av ubåter gjøre i det hele tatt. Hun er sjef på Forsvarets Høgskole. Følgelig sitter hun i Forsvarssjefens ledergruppe. Dette er ikke et beslutningsforum. I ledergruppen diskuteres naturligvis Forsvarets investeringsbudsjett både på kort og lang sikt og øvrige vesentlige spørsmål knyttet til Forsvarets virksomhet. Innkjøp av fire nye ubåter innen 2028 er en del av investeringsplanen for de neste 20 år. Først skal planen vedtas, så skal det utarbeides anbud og deretter forhandles med leverandører. Dette er ikke noe Dedichen skal eller vil delta på. Hvis det hadde vært snakk om hvilke leverandører en skulle satse på, ville hun for sikkerhets skyld meld seg inhabil, sier hun til DN.

Det vil være klokt, mens selvsagt kan hun ikke melde seg inhabil når den langsiktige investeringsplanen skal behandles.

«Ekstremt uheldig»

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener det er «ganske klart» at Dedichen er inhabil. Trine Skei Grande henger seg på og sier det er «ekstremt» uheldig at det kan reises tvil om habiliteten til Dedichen. Hun sier til DN at Forsvarsledelsen burde ha avklart dette før den tok beslutningen om å tilrå kjøp av nye ubåter.

Dette har da Forsvaret tenkt på. Oberst Sven H. Halvorsen sier Dedichen ikke er inhabil. Hun er ikke i posisjon der hun kan påvirke valg av hvilke ubåt som skal kjøpes. Slik er det med den saken.

Etter å ha lest Forsvaret og Dedichens syn på saken, har KrFs medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Hans Fredrik Grøvan, sendt brev til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide for å få hennes syn på saken. Han sier til DN at han «reagerer veldig» på denne saken. Det må han gjerne gjøre. Denne saken kommer til å koke bort i kålen som det meste av det Kontrollkomiteen driver med.

Når det gjelder habilitet, skal det lite til før hysteriet er løs. Vi har Støre-saken friskt i minne. Det var i månedsvis den største politiske saken. Den handlet om skipsreder Felix Tschudi, en i Støres bekjentskapskrets, som ikke skulle motta støtte, han sa ja til å gå inn med midler i et prosjekt som var en del av den Nord-Norge-satsingen Støre var opptatt av å trekke i gang. Støre så ingen grunn til å få andre til å vurdere sin inhabilitet.

Oppslag om Dedichens mulige inhabilitet er et nytt eksempel på noe som burde vært en ikke-sak. Hva i alle dager skulle det komme ut av slik sak? Saken er for lengst ferdigbehandlet. Louise Dedichen får ikke noe mer med den å gjøre.

Den kan selvsagt sies å ha en viss teoretisk interesse. Jusprofessor Bernt viser til at det i Forvaltningsloven står at det skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære en «særlig fordel» for noen tjenestemannen har «nær personlig tilknytning til». Han mener det vil være en personlig fordel for ektemannen om det verftet han arbeider for får kontrakten, «om ikke umiddelbart økonomisk, så i alle fall profesjonelt yrkesmessig».

Her synser professoren i vei og resonnerer som en konspirasjonsteoretiker. Den «profesjonelle yrkesmessige» fordelen Per Høiby skulle få om det firma han arbeider får skulle få kontrakten, er høyst tvilsom. Det er å gjøre Høiby til en langt viktigere aktør enn han faktisk er. At han er gift med Dedichen er mer en ulempe enn en fordel, fordi han må være pinlig oppmerksom slik at ingen kan beskylde ham for å utnytte hennes relasjoner. Det avgjørende er at Forsvaret sier at Dedichen ikke vil få noe med innkjøpet å gjøre.

Professor Bernt bør forholde seg til hvordan virkeligheten er framfor å teoretisere med Forvaltningsloven i hånd.

Juristers tolkning

Juristene er blitt storleverandører av saker til mediene. De leverer stadig tolkninger av et voksende antall lover og regler som journalister kan lage saker av. Har vi med en eller flere profilerte personer å gjøre, er det godt stoff. Sier en jurist at «dersom det er slik det forholder seg, så er det lovbrudd», er det tut og kjør. Noen ganger legger de til at strafferammen er diverse år i fengsel. Da blir saken enda bedre. Juristene vet imidlertid å sikre seg for ikke å bli tatt for en feil. De sier alltid «dersom, så fremt, i fall, så er dette meget alvorlig». Da har gjerne journalisten nok til et oppslag.

Mot juristenes teoretisering, må det brukes sunn fornuft og kompetanse. Det gjør Forsvaret og Dedichen. De setter Bernt og Skei Grande på plass.

Hans Fredrik Grøvan sier til DN at Bertel O. Steen bør offentliggjøre kontrakten de har hatt med First House siden 2013. Han vil forvisse seg om at First House ikke får et økt honorar hvis Bertel O. Steen får oppdraget. Men hvilke rolle spiller det? Dedichen er ingen beslutningstaker i denne saken.

Bertel O. Steen ser ingen grunn til at de skal offentliggjøres en kontrakt fordi en politiker mener det. Grøvan demonstrerer kun sin maktesløshet. Men selskapet sier i alle fall såpass at det ikke foreligger noen spesiell betaling knyttet til innholdet i Forsvarssjefens militære råd. Selvsagt gjør det ikke det.

Det er viktig å ha habilitetsbestemmelser og at disse blir fulgt. Men de må ikke føre aktører ut i en teoretisk absurditet. Politikerne bør presisere loven slik at jusprofessorer og politikere ikke kommer på den forestilling at Dedichen er inhabil i denne saken.