Det er nye toner mellom Merkel og Tsipras. Tyskland og Hellas' statsministre vil ha en slutt på bruken av stereotypier av de forskjellige eurolandene.
Reuters/NTB-Scanpix.
God tone: Tsipras og Merkel ber om at utskjellingen stopper
Stemningen mellom Hellas og Tyskland har vært anstrengt med flere anklager om fornærmelser og usakligheter sendt begge veier den siste tiden. Da Alexis Tsipras mandag kom på sitt første besøk til Berlin som statsminister, ba både han og den tyske statsministeren om at den gjensidige bruken av stereotypier opphører.
Selv om problemene mellom Hellas og EU ikke ble løst på møtet mellom Merkel og Tsipras, er det klart at dette var et særdeles viktig møte. Særlig for Tsipras. SKal EU og Hellas finne en felles løsning, må forhandlingsklimaet og retorikken bli mer kostruktiv.
Les også vår ferske analyse av Alexis Tsipras' utfordringer: En moderne helt eller en gresk tragedie?
Møtet mellom Merkel og Tsipras i Berlin kan ha vært begynnelsen på en mulig løsning.
– Grekerne er ikke late og tyskerne kan ikke anklages for Hellas' problemer. Vi må jobbe hardt for å stanse disse forferdelige stereotypiene, sa Tsipras.
Han fordømte en bildemontasje av Merkel i magasinet Der Spiegel som viser den tyske statsministeren på Akropolis i Aten, omgitt av nazisoldater. Tsipras beskrev dette som «ekstremt urettferdig for statsministeren og for Tyskland».
– Vær så snill, la oss legge disse skyggene fra fortiden bak oss, sa han.
Merkel sa seg enig i at Europa bør stanse bruken av karakteristikker om gode og dårlige eurosone-medlemmer, for å sikre valutaunionens fremtid.
Ønsker sterkt Hellas
De to statsministrene uttalte seg på en felles pressekonferanse etter innledende samtaler mandag. Da var det fortsatt uklart om de hadde kommet noe nærmere hverandre angående Hellas' reformer.
Grekerne har fått forlenget et kriselån fra eurosonen fram til juni. Men Merkel og de andre eurolederne har slått fast at Hellas ikke får utbetalt mer av midlene hvis landet ikke innfører reformene og kuttene de har forpliktet seg til.
Tsipras lovet på pressekonferansen at det ville komme nye omfattende strukturelle reformer. Merkel gjorde det klart at det ikke vil komme et gjennombrudd i løpet av samtalene med de to statsministrene. Det er opp til eurosonens finansministre å avgjøre, sier hun.
Reformene skulle de to statsministrene diskutere mer inngående over middag samme kvelden.
Fortsatt uenigheter
Merkel mener det er «en appetitt for samarbeid», selv om det fortsatt gjenstår uenigheter.
– Vi ønsker at Hellas skal være økonomisk sterkt, vi ønsker at Hellas skal vokse og framfor alt ønsker vi at Hellas overvinner dets høye arbeidsledighet, sa Merkel.
Tsipras sa at budsjettkuttene og de strukturelle reformene som har vært stilt som krav til Hellas i bytte mot to enorme låneprogrammer de siste fem årene, ikke har vært en suksesshistorie, men heller vært tyngende for landet.
I et brev fra Tsipras til Merkel som Financial Timesomtalte mandag, redegjør den greske statsministeren for Hellas' vanskelige økonomiske situasjon. I brevet advarer han om at uten nye euromidler kan grekerne bli nødt til å misligholde gjelden for å ha nok penger til å betale pensjoner og lønninger.
Hellas skal legge fram reformliste
Regjeringen i Hellas har lovet å legge fram en fullstendig liste med økonomiske reformer i løpet av få dager.
Meningen er at reformlisten skal overbevise Hellas' kreditorer om at landet oppfyller sine forpliktelser og kan få nye kriselån.
– Vi har fått prosessen tilbake på sporet igjen, sier statsminister i Hellas, Alexis Tsipras.
Den greske økonomien har hold seg flytende på store kriselån fra EU og IMF siden 2010, men står i fare for å gå tom for penger i løpet av få uker dersom landet ikke får utbetalt flere midler.
Eurolandene er enige om å forlenge det greske låneprogrammet, men flere utbetalinger blir det trolig ikke før kreditorene mener grekerne innfrir vilkårene.
Hvis ikke partene kommer til enighet, risikerer det greske bankvesenet å kollapse – noe som kan føre til at Hellas blir nødt til å forlate eurosamarbeidet. Både Hellas og de andre eurolandene har gjentatte ganger forsikret at dette ikke er noe de ønsker.
