Globalt arbeidsliv: Utdanningsnivået øker – men også ledigheten

Det viser den siste utgaven av ILOs Nøkkelindikatorer for arbeidsmarkedet (Key Indicators of the Labour Market).

Verdensbanken deler land inn i forskjellige kategorier basert på brutto nasjonalinntekt (BNI) per innbygger. Lavinntektsland har en BNI per innbygger som er lavere enn 1035 dollar i året (ca. 6400 kroner), mens grensen for mellominntektsland er 12 615 dollar (ca. 76 300 kroner). Til sammen danner disse det man vanligvis omtale som utviklingsland eller utviklingsøkonomier. De landene med høyere BNI per innbygger kalles for høyinntektsland hvor man blant annet finner Norge.

Etablert i 1919 er ILO FNs særorganisasjon for arbeidslivet, skapt for å bedre levevilkårene, arbeidsforholdene og arbeidsmulighetene for arbeidstakere verden over. ILO er ansvarlig for å sette opp og ha tilsyn med internasjonale arbeidsstandarder. De har i dag 185 medlemsland.

Alle unntatt to av 64 land har registrert en økning i andelen av arbeidsstyrken med høyere utdanning de siste 15 år. De største økningene hadde Canada, Luxembourg og Russland.

Misforhold

-Dette er en positiv utvikling for disse personene, som med høyere utdanning har potensialet for å få bedre betale jobber og et bedre liv, men det skjer ikke automatisk. Mens det er mindre sannsynlighet for at de blir arbeidsledige i de fleste høyinntektsøkonomier, har akademikere i mellominntekts- økonomier faktisk mer sannsynlig å være blant de arbeidsledige enn arbeidstakere med lavere utdanningsnivå, sier Steven Kapsos ved ILOs statistikkontor.

Andre viktige funn i rapporten er:

• Den gjennomsnittlige arbeideren i et høyinntektsland produserer i dag 62 ganger den årlige produksjonen av en gjennomsnittlig arbeidstaker i et lavinntektsland og 10 ganger så mye som en gjennomsnittlig arbeidstaker i et middelsinntekts land.
• Middelsinntektslandene har registrert den raskeste veksten i produktiviteten i løpet av de siste 15 årene.
• Industrisysselsettingen i høyinntektøkonomiene har falt med 5,2 millioner siden 2000, mens den økte med 195 millioner kroner i mellominntektslandene.
• 72 prosent av arbeidstakerne i verden er ansatt i mellominntektsøkonomier, 20 prosent i høyinntekts økonomier og 8 prosent i lavinntektsland.

ILO mener det nå har oppstått et betydelig misforhold mellom antall ledige stillinger tilpasset  kompetanse og forventninger.

Rapporten gir også en oversikt over antall unge som ILO kaller for "not in education, employment or training (NEET. Tallene viser at antallet NEETs har økt de siste årene, spesielt i høyinntekts land som ble rammet av finanskrisen, som Kypros, Irland, Italia, Hellas og Spania. Samtidig har flere mellominntekts og lavinntektsland redusert sin andel av NEET.

Det er også en vedvarende kjønnsforskjell i de fleste utviklingsland med tilgjengelige data. I Egypt er andelen unge kvinner innenfor NEETs nå mer enn 40 prosent, sammenlignet med 17,3 prosent for unge menn.