Frykter Norge vil få mest norsk bistand i 2016
– Vi frykter at Norge blir den største mottakeren av norsk bistand i 2016. Dette er en kortsiktig løsning som vil kunne koste oss dyrt på sikt, sier Redd Barnas generalsekretær Tove Wang til NTB.
Hun reagerer sterkt på at det nå ser ut til at et bredt flertall slutter opp om å kutte i den langsiktige bistanden.
– Det er absurd om Stortinget nå samler seg om at størstedelen av regningen for dugnaden faller på verdens fattige. Å ta fra de fattige for å finansiere flyktningtiltak er teknisk mulig, men ikke greit. Det er skammelig og uklokt, sier Wang.
Dragkamp
Prognosene for asylankomster til Norge er kraftig oppjustert i høst. Regjeringen har derfor varslet et såkalt tilleggsnummer, i realiteten et tillegg til budsjettforslaget, for å klargjøre strategier for mottak av asylsøkere og kostnader forbundet med dette.
Tillegget legges fram fredag, og etter det NTB erfarer, blir oljepengebruken økt noe, samtidig som bistandsmidler blir omdisponert til asyltiltak i Norge.
Regjeringens ene samarbeidsparti KrF er lite interessert i å kutte i den langsiktige bistanden. Men det andre samarbeidspartiet, Venstre, har åpnet for å la en større andel av et bistandsbudsjett på 33,6 milliarder gå til tiltak i Norge.
– Det er ingen tvil om at vi kan bruke en høyere andel, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB nylig.
Hun viser til at Sverige bruker nesten 20 prosent av sitt bistandsbudsjett på hjemmebane, mens Norge neste år legger opp til å bruke 5 prosent.
– Flere på flukt
Redd Barna frykter en tapping av europeiske bistandsbudsjetter på lang sikt vil drive enda flere mennesker på flukt, også til Norge.
– Dette statsbudsjettet vil skrives inn i historien enten som det året da Norge vendte de fattige ryggen for å ta vare på flyktninger i Norge, eller det året da Norge bestemte seg for å gi flyktninger et verdig opphold i Norge uten å belaste fattige barn i andre land for det, sier Wang.
Også andre organisasjoner har reagert på at bistandsbudsjettet kan bli brukt til å ta den hjemlige asylregningen.
– Kutt i langsiktig utvikling gir grobunn for mer fattigdom, mer urett, flere kriser og flere mennesker på flukt, sa generalsekretær i CARE, Gry Larsen, da statsbudsjettet ble lagt fram 7. oktober. (©NTB)