Nord-Irak styres av Kurdistans demokratiske parti (KDP) og president Massoud Barzani, som nå nyter godt av militærstøtte fra Norge og andre vestlige land. Det bidrar til å drive opposisjonen i Kurdistans patriotiske union (PUK) i armene på Iran, advarer forskere.
Foto

Reuters / NTB scanpix

Frykter Norge bidrar til kurdisk splittelse

Publisert: 26. august 2015 kl 09.30
Oppdatert: 26. august 2015 kl 09.30
– I norsk offentlig debatt er det nok en tendens til å se på de irakiske kurderne som en enhetlig gruppe og på opprørerne i Den islamske staten (IS) som den største trusselen mot politisk stabilitet i Nord-Irak, men ingen av delene stemmer, sier forsker Erlend Paasche ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– En like akutt trussel nå er den politiske splittelsen blant kurderne, sier han til NTB.

Årelang strid

Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK) har i årevis kjempet om makten i Nord-Irak.

De to gruppene lå i åpen krig med hverandre på 1990-tallet, etter at regionen fikk delvis selvstyre i 2001.

KDP, som står Tyrkia nær, sitter i dag med regjeringsmakten i Arbil. PUK står Iran nær og har fortsatt kontroll over store områder. Både KDP og PUK har egne militære grupperinger, kjent som peshmerga.

– Forholdet mellom PUK og Iran har blitt tettere det siste året, konstaterer Paasche.

Undergraver

Som et ledd i krigen mot IS har Norge og andre vestlige land sendt militære instruktører til Arbil, der de nå trener opp en peshmergastyrke som i hovedsak består av KDP-soldater.

Tankesmia International Crisis Group advarer mot følgene.

– Den siste utgaven av krig mot terror nører opp under både gamle og nye spenninger og undergraver ethvert framskritt som er gjort for å omdanne peshmerga-militsen til en profesjonell og upolitisk militærstyrke som er underlagt én klar kommandolinje, heter det i en fersk rapport fra ICG.

Frykter åpen strid

Paasche deler ICGs bekymring og frykter at splittelsen mellom KDP og PUK igjen vil ende med åpen strid.

– Mye av problemet er at KDP og PUK har hver sin peshmerga og det er fare for innbyrdes konflikt, sier han.

Kurdere flest ønsker ikke slik konflikt, men stabiliteten er under voldsomt press som følge av lav oljepris, av at myndighetene i Bagdad holder tilbake oljeinntekter, at PKK har sabotert en oljerørledning til Tyrkia, og av tilstrømming av over 1 million internt fordrevne irakere og 250.000 syriske krigsflyktninger.

Det pågår også en voldsom politisk maktkamp mellom KDP og PUK, blant annet om presidentposten som KDPs leder Massoud Barzani har hatt de siste ti årene, og offentlig ansatte venter ennå på lønningene sine fra juni, konstaterer han.

– Det er med andre ord ikke bare IS som utgjør en trussel, sier Paasche.

Ikke nok

Vestlig våpenhjelp og militærstøtte til peshmergastyrken i Arbil er ikke nok, mener Paasche.

– Den militære støtten må være en del av et større bilde. Norge må også bidra til statsbygging, til å bygge opp sterke institusjoner og til å støtte opp om den demokratiske kulturen som trues av nepotisme, korrupsjon og maktkamp blant politiske ledere, sier Paasche.

Forstår norske myndigheter kompleksiteten i Nord-Irak.

– Tja, faren er at man fokuserer for ensidig på det militære aspektet av trusselen mot stabilitet, sier Paasche. (©NTB)

 

Saken fortsetter under annonsen