Frykter europeisk digiharmonisering

Det er i en kronikk på Altinget.dk at representanter for tre opphavsrettsorganisasjoner melder dette, ifølge EU/EØS-nytt. De advarer nå EU mot å blande seg for mye inn i opphavsrettsområdet. «Hvis det ikke respekteres i den lovgivning som EU er på vei med, at de forskjellige landenes produksjon av musikk, film, bøker osv. har forskjellige betingelser, så vil det mangfold som er en av de helt grunnleggende verdier i det europeiske fellesskap, bukke under», skriver de og anbefaler at EU derimot innfører en nordisk modell for opphavsrett. Rettighetene til flertallet av nordiske opphavsrettshaver blir forvaltet gjennom kollektivt fremforhandlede avtaler, som blant annet tilgodeser utdanningsinstitusjonenes behov for enkel og rimelig tilgang til online-innhold (for eksempel Copydan og Kopinor). Også norske opphavsrettsorganisasjoner har anbefalt Kommisjonen å  innføre det nordiske opphavsrettssystemet.

EU-kommisjonen legger nå opp til en «moderne og mer europeisk» lovgivning om opphavsrett. Lovforslag vil bli fremlagt innen utgangen av 2015, for å begrense forskjellene mellom nasjonale opphavsrettsordninger og gi mulighet for bredere adgang til online-innhold i hele EU.

Det var i forrige uke at Kommisjonen la frem en ny strategi for Det digitale indre marked. Strategien danner utgangspunktet for Europas digitale fremtid og inneholder 16 konkrete tiltak under tre overordnede tema:

1) Gi bedre adgang for forbrukere og bedrifter til digitale varer og tjenester over hele Europa
2) Skape riktige rammevilkår for digitale nettverk og for at innovative tjenester skal blomstre
3) Maksimere vekstpotensialet for den digitale økonomien

En mer «tidstilpasset og moderne» opphavsrettslovgiving er bare ett av flere tiltak, hvor billigere og mer effektiv pakkelevering og ikke minst såkalt geo-blocking vil være populære tiltak for forbrukerne, men møte betydelig motstand blant aktørene. Geo-blocking er når et nettselskap blokkerer eller re-ruter tilgangen til andre nasjonale nettsider hvor produktet eller tjenesten kan være billigere, som flybilletter. Dagens praksis innebærer at like produkter og tjenester kan operere med svært ulike priser, som i den fysiske verden.  

Kan booste digi-økonomien

Den europeiske næringslivsorganisasjonen BUSINESSEUROPE har beregnet at det samlede BNP i Europa potensielt kan øke med 4 prosent dersom det blir etablert et digitalt indre marked innen 2020. E-anskaffelser kan medføre besparelser i offentlige utgifter på opptil 100 milliarder euro. Men trendanalytikere mener digitalisering skaper med jobb-død enn jobb-vekst.

Digitale tjenester blir ansett som et av områdene med størst vekstpotensial og en sektor som er nødvendig å utvikle for å sikre Europas konkurransedyktighet. EU-kommisjonen mener Europa de senere årene har sakket akterut i den globale, digitale konkurransen. En oversikt viser at bare åtte av verdens største høyteknologiske selskaper har hovedkvarter i Europa. Hvor befinner Europa seg – digitalt sett? I Digital Economy and Society Index, som EU publiserer, kommer det blant annet frem følgende:

• 75 % av Europas innbyggere har nettkjenning på regulær basis. Høyest er det med 93 % av befolkningen i Luxembourg mot 48 % i Romania.
• 49 % av Europeerne som er online har spilt eller lastet ned spill, filmer og musikk. 39% av husholdningene som har TV ser på strømmefilmer.
• Små og mellomstore bedrifter sier de møter hindrer i e-handels-økonomien. Bare 15 % av disse bedriftene selger varer og tjenester online.
• 33 % av de som er online i Europa bruker nettet til kommunikasjon mot offentlig sektor. Samtidig er det store interne forskjeller mellom landene, fra 69 % i Danmark til 6 % i Romania.

Å få på plass et mest mulig fleksibelt digitalt felles marked er en av hovedprioriteringene til Juncker kommisjonen, som planlegger å bruke ni milliarder euro fra 2014 til 2020 for å gi EU-borgerne tilgang til et høyhastighets bredbåndsnettverk. 10 prosent økning i høyhastighetsinternettet vil i følge EU lede til en årlig vekst i BNP per hode på 1-1,5 prosentpoeng.

En av de endringene som har vakt størst oppmerksomhet for vanlige borgere er innføringen av  maksimumpriser for å ringe og motta telefonsamtaler innenfor EU, såkalt roaming. Roamingprisene i Europa har blitt sett på som et av de største hindrene mot fri flyt av elektroniske tjenester.

Mer nett-handel

Kommisjonen mener det er et stort potensial for vekst hvis forbrukerne begynner å handle over landegrensene – både på internett og ellers. Total e-handel representerer i dag 5 prosent av all varehandel i EU. Per i dag har 40 prosent av europeerne handlet på nett i sitt eget land, mens 9 prosent har erfaring med e-handel over landegrensene. Kommisjonens målsetning er at halvparten av EUs befolkning skal kjøpe varer og tjenester over nettet og 20 prosent av befolkningen skal ha erfaring med e-handel fra et annet land enn sitt eget innen 2015. En full overgang til e-anskaffelser vil også kunne medføre besparelser i offentlige utgifter på opptil 100 milliarder euro.