En motstander av overvåkingslovforslaget med slagordet «Jeg blir avlyttet» under en demonstrasjon i Paris.
Reuters/NTB-scanpix.
Franske folkevalgte sier ja til utstrakt overvåking
Lovforslaget gikk gjennom med hele 438 mot 86 stemmer, tross skarp kritikk fra rettighetsgrupper.
Dersom loven får grønt lys i det franske overhuset senere denne måneden, vil etterretningstjenester ifølge observatører få svært vide fullmakter til å overvåke.
Loven vil blant annet kunne gi franske etterretningsbyråer mulighet til å samle potensielt ubegrensede mengder elektroniske data fra internettkommunikasjon, skriver New York Times. Den vil også gi myndighetene mulighet til å avlytte telefonsamtaler og overvåke kommunikasjon via tekstmeldinger.
Ingen dommer
Enhver som regnes for å være knyttet til en terroretterforskning vil kunne bli rammet av overvåkingen, og avlyttingen trenger ikke å bli godkjent av noen domstol på forhånd. Dessuten skal internettleverandører og telefonselskaper tvinges til å gi fra seg informasjon når de blir bedt om det, ifølge lovforslaget.
Etterretningstjenestene gis videre rett til å plassere kameraer og opptaksutstyr i privatboliger. Opptakene kan lagres i en måned, mens såkalt metadata kan oppbevares i inntil fem år dersom den nye loven blir vedtatt.
Amnesty International er blant gruppene som har kritisert loven for å være for vag og inngripende. Franske myndigheter mener imidlertid at loven er nødvendig for å forhindre terrorangrep.
Charlie Hebdo
Statsminister Manuel Valls er blant lovforslagets fremste forsvarere. Han mener motstanderne farer med løgn når de sammenligner den franske loven med USAs Patriot Act etter 11. september 2001.
Beslutningen om å iverksette en omfattende gjennomgang av Frankrikes overvåkingslover, ble tatt etter terrorangrepene i Paris 7.-9. januar. En meningsmåling forrige måned viste at nesten to av tre franskmenn mener friheter må kunne begrenses i kampen mot ekstremisme.
Tyskland starter etterforskning etter spionanklager
Den tyske riksadvokaten har satt i gang etterforskning etter anklager mot etterretningstjenesten BND, som i årevis skal ha hjulpet USA med å spionere på myndighetspersoner og firmaer i Europa.
En talsperson for riksadvokaten bekreftet i helgen at det var igangsatt en innledende etterforskning i saken, etter at opposisjonspolitikere har gått hardt ut mot statsminister Angela Merkel og krevd mer informasjon.
Riksadvokat Harald Range må førstkommende onsdag selv møte i en høring hos en parlamentskomité som undersøker saken.
Ifølge anklagene skal etterretningstjenesten Bundesnachrichtendienst (BND) ha overvåket høytstående tjenestemenn i det franske utenriksdepartementet, Elysees-palasset og EU-kommisjonen på vegne av USAs etterretningsorganisasjon NSA.
Avsløringene er pinlige for den tyske regjeringen som for to år siden reagerte med raseri på Edward Snowdens avsløringer av NSA-spionasje i Tyskland, blant annet mot statsminister Angela Merkels mobiltelefon.
