Den franske utenriksministeren Laurent Fabius håper å øke tempoet i klimaforhandlingene og ønsker seg en foreløpig internasjonal klimaavtale i oktober.
Reuters/NTB-scanpix.
Frankrike vil øke tempoet i klimaforhandlingene
Det sa den franske utenriksministeren Laurent Fabius under åpningen av klimaforhandlingsmøtet i Bonn i Tyskland mandag.
– Vårt mål er å bli enige om en foreløpig avtale så tidlig som oktober, sa utenriksministeren, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Planen er at en ny internasjonal klimaavtale, som omfatter alle verdens land, skal vedtas på FNs klimamøte i Paris (COP 21) i desember.
– Det er ikke ved å vente til siste minutt av COP 21 at vi vil klare å forberede og oppnå den ambisiøse og balanserte avtalen vi ønsker, sa Fabius.
Ekstra møter
I tillegg til andre forberedende møter utover sommeren og høsten vil Frankrike nå kalle inn til to ekstra møter på ministernivå. De skal holdes i Paris 20.-21. juli og 7. september.
Ifølge Fabius er det helt avgjørende å få på plass en generell enighet om overordnede spørsmål før Paris-konferansen.
– Da kan vi på konferansen legge siste hånd på verket og fokusere på de omstridte punktene, med grunnlag i en tekst som er tydelig forstått av alle, sa utenriksministeren i sin tale i Bonn.
Forsker Håkon Sælen ved CICERO senter for klimaforskning mener det er et ambisiøst opplegg Fabius skisserer.
– Teksten som foreligger nå, er preget av at alle landene har lagt inn sine ønsker. Veldig mye gjenstår for å gjøre teksten til en avtale, sier han til NTB.
– Det at Frankrike sier så tydelig ifra om hva de ønsker, er bra, og det støtter vi. Men det er fremdeles en lang vei å gå, sier Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H). Hun bekrefter å ha fått invitasjoner til de nye møtene i Paris.
– Norge stiller opp på alt, sier Sundtoft til NTB.
– Trenger mer tid
Oppgaven til forhandlerne i Bonn er å stramme inn det svært omfattende utkastet til den nye avtalen. Teksten er på rundt 80 sider med en lang rekke overlappende og til dels motstridende formuleringer som er uttrykk for ulike lands synspunkter.
Mens noen fortsatt håper på en folkerettslig bindende avtale, innser andre at det er urealistisk. I stedet er det lagt inn forslag om jevnlige møter hvor landene skal komme sammen og skjerpe sine mål om utslippskutt.
Flere store utviklingsland er skeptiske til denne løsningen og mener det først og fremst er de rike landene som må ta ansvar for å kutte utslippene.
Det lange utkastet betyr at det allerede er knapt med tid igjen til hvert enkelt punkt før avtalen etter planen skal være i boks.
– Mer forhandlingstid er nødvendig, konstaterer Sælen, som mener det er bra at Frankrike kaller sammen til to ekstra ministermøter.
– En av grunnene til at dette er så fastlåst, er noen overordnede spørsmål som forhandlerne ikke har mandat til å fire på. Her vil ministrene kanskje ha mer fleksibilitet.
– I alles interesse
Samtalene i Bonn regnes som et viktig skritt på veien mot Paris-møtet. Det holdes 20 år etter at FNs første klimaforhandlingsmøte gikk av stabelen i Berlin i 1995.
Tross uenighet på mange områder meldes det om et bedre forhandlingsklima enn i 2009, da klimatoppmøtet i København endte med et magert vedtak som mange mener var en fiasko.
– Det er et voksende momentum og spent forventning. Men det viktigste er en voksende erkjennelse av at dette ikke bare er mulig, men i alles interesse, sier FNs klimasjef Christiana Figueres til nettstedet rtcc.org.
Hun beskriver erkjennelsen som brer seg blant landene i forhandlingene, som et vendepunkt. Møtet i Bonn varer fram til 11. juni, mens FNs klimamøte i Paris er planlagt fra 30. november til 11. desember.
Klimatoppmøtet i Paris
- FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember 2015.
- Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.
- Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.
- De nesten 200 landene skal legge fram frivillige nasjonale utslippsmål i god tid før møtet. Bare litt over 30 land overholdt fristen, som opprinnelig var 1. april.
- Det antas at verdens stats- og regjeringssjefer vil bli invitert til Paris i løpet av perioden forhandlingene pågår. En annen mulighet er at de samles i forkant av Paris-møtet.
- Forrige gang landene i klimaforhandlingene prøvde å bli enige om en omfattende internasjonal avtale var på København-toppmøtet i 2009.
- Meningen er at den nye klimaavtalen skal gjelde for årene etter 2020. Den forventes å erstatte Kyotoprotokollen som verdens viktigste internasjonale avtale om reduksjon av klimagassutslipp.
