Frankrike har i praksis gått bort fra 35-timers uka

Siden 2000 har Frankrike levd med en egen lov for å sikre arbeiderne en 35-timers arbeidsuke. Den har de levd helt greit med, ifølge Leonid Bershidsky som skriver på Bloombergview.com.

Da loven ble innført var tanken at arbeidet skulle bli fordelt på flere, slik at arbeidsledigheten ville gå ned. Og det finnes studier som indikerer at det faktisk skjedde, ifølge Bershidsky, men disse er på ingen måte gode nok til å få siste ordet i saken. Et problem for forskerne som har sett på tiltaket, er at Frankrike opplevde en økonomisk oppsving omtrent på samme tid, og det er uklart om politikken og den økonomiske oppturen henger sammen. Så fort de gode tidene var over, økte arbeidsledigheten igjen.

Bershidsky spør seg om det kanskje på tide å skrote loven.

I praksis er det stadig færre selskaper som følger den. President Hollande gjorde det nylig mulig for selskaper å omgå regelverket i kortere perioder for å hindre at jobber går tapt, og det har mange av selskapene gjort, blant andre Daimler Benz, ifølge Bershidsky.

Han har mer tro på å overlate arbeidsukas lengde til partene i arbeidslivet, slik det gjøres i Tyskland og i Norge. I Tyskland er den maksimale lengden på arbeidsuken 48 timer. Og den kan utvides til 60 timer i kortere perioder dersom det er behov for det.

Dessuten har brorparten av franske arbeidere heller aldri fulgt 35-timersnormen. Kun om lag 30 prosent av arbeidsstokken følger loven, ifølge Bershidsky.

Totalt jobber franskmenn 40,5 timer per uke. Det er en time mer enn oss i Norge, men under snittet i Europa.