Fra leder til hjemmeværende: Mannen som ville stelle hjemme

Nå bruker han dagene sammen med Tommy (5) og Kine (1½) utendørs, på kafé eller i hjemmet i Åsane, en bydel nord i Bergen. Samtidig har konen, Marianne Skjelbred (36), kunnet vie hele sin tid til sitt arbeid som kunstmaler.

– Når jeg leser om andre næringslivsledere, sier flere av dem at de angrer på at de ikke tilbrakte mer tid sammen med barna sine. Den feilen skal jeg ikke gjøre, sier Skjelbred til Ukeavisen Ledelse.

Ut med TV-en

Hans avhopp har selvsagt skapt økonomisk usikkerhet for den lille familien. Da han gikk av som leder for forretningsutvikling i Odfjell Drilling, sa Christian Skjelbred samtidig fra seg en årsinntekt på i underkant av én million kroner. Nå er det hans kone som må forsørge familien med sin kunst. Det kan bety smalhans, men begge er overbevist om at det skal gå.

Som følge av at familien ikke lenger har en fast inntekt, har Christian og Marianne måtte lage seg et realistisk husholdningsbudsjett – og se på hvilke kostnader det har vært mulig å kutte. Noe av det første som gikk, var TV-en og NRK-lisensen. Cluet når du skal være sammen med barna dine, peker Christian Skjelbred på, er likevel å komme seg ut.

– Jeg vil ikke bruke tid på å se på TV sammen med barna.

Før Skjelbred sa opp jobben, gikk Tommy i barne­hagen, mens Kine nettopp hadde fått plass. Nå har han begge barna på full tid. Samtidig vet han at foreldrenes hus alltid står åpent for barna. 

Far-sønn relasjon

Han opplever det som en unik mulighet å være hjemmeværende med sine barn. Samtidig gir det kona Marianne muligheter i sitt arbeid. Hun har drevet som kunstmaler i 10 år og inntil nylig jobbet hjemmefra. I fjor fikk hun imidlertid et lite galleri i Bergen sentrum der hun i dag også maler.

– Vår daglige rutine er ofte slik at vi følger Marianne til galleriet i 11-tiden. Der tar vi gjerne en felles lunsj, før jeg og barna drar på tur.

Skjelbred forsøker å tilbringe mest mulig tid ute med barna sine, i skog og mark, på fotballbanen, i den nye ADO-svømmearenaen i Bergen eller vinterstid i skitrekkene i Eikedalen, en times tid kjøring fra Bergen.

Selv har Christian trent så lenge han kan huske, og Tommy har vært med far på Crossfit-trening siden treårsalderen. Det gjelder bare om å velge øvelser som passer barn, som han påpeker. ­Crossfit-treningen skaper en tett far-sønn relasjon og er et av høydepunktene mellom de to. Samtidig understreker han at for ham er det også viktig med egentrening etter at barna har lagt seg.

Mastergrad

Christian Skjelbred kombinerer det å være hjemmeværende med en mastergrad ved NTNU. Han tok fatt på utdannelse i 2011 mens han fortsatt var ansatt i full jobb hos Odfjell Drilling. 

Dette er mastergraden i ledelse med spesiali­sering innen strategi og forretningsutvikling.Han har valgt å skrive oppgaven om Marianne i relasjon til internasjonalisering av kunst. I utgangspunktet skal han se på verdens tre største ­markeder som er henholdsvis Beijing/Hongkong, New York og London.

Marianne har allerede solgt malerier til Hongkong og New York, og i oppgaven sin skal ­Christian utarbeide en strategi for hvordan hun skal få et skikkelig fotfeste på de tre største markedene. Dessuten skal han vurdere hvordan hun kan bruke sosiale medier inn mot disse markedene.

– Et poeng med denne oppgaven for meg personlig er at mange som kjøper Mariannes kunst inviterer oss til å se kunsten hjemme hos dem. Jeg synes det er spennende å bli kjent med kunst­kjennere. Mange av dem blir våre venner, forteller Skjelbred, som dedikerer én dag i uken til oppgaven.

– Samtalen med kunstkundene blir personlig fordi de kjøper kunst ut fra personlige preferanser.

Mistet troen på finans

For Christian er det spennende med kombinasjonen av å få faglig påfyll gjennom arbeidet med mastergraden og samtalene med kunstkundene. Han ser for seg at han en gang i fremtiden kan bli talentmanager for Marianne. 

Christian Skjelbreds bakgrunn er blant annet befalsskole og en Bachelor i økonomi fra USA og Japan. Etter fullført utdanning, begynte han som investeringsrådgiver i Acta, der han etter hvert fikk kundeansvar i finans.

Han stortrivdes i finans. Det han likte var dynamikken, handlekraften og ikke minst sine engasjerte kolleger. En oktoberdag i 2006 satt han på sengen og tenkte gjennom sin arbeidssituasjon. Han hadde så mange grunner til å bli værende der han var. Men likevel var det noe som skurret.

– Jeg begynte mer og mer å få problemer med bransjens fokus på belånte og strukturerte produkter. Jeg hadde ikke tro på den retningen finans tok – og måtte til slutt ta konsekvensen av det, forteller Skjelbred.

Han valgte å si opp uten å ha annen jobb å gå til. Og så gikk det akkurat et år før finanskrisen og før finansministeren satte ned foten mot disse produktene. For Skjelbred er det i dag et poeng at han gikk uten noen inntekt å gå til. Det gjorde at han allerede da ble vant til tanken.

Talent må utvikles

Etter en tur innom Gulvenett og Nexi Bygg, begynte Skjelbred i Odfjell Drilling for seks år siden. Det at han til slutt valgte å slutte, var en prosess som gikk over lang tid og henger sammen med hans kristne tro. Skjelbred viser til at Jesus kom med en liknelse der han sier at man må bruke sitt talent.

– Marianne har et unikt talent, og jeg følte at jeg måtte ta ansvar for at hun fikk mulighet til å utvikle dette talentet.

– Samtidig er noe av det største jeg kan gjøre, det å være til stede for mine barn. Det handler også om timing: Akkurat nå kan jeg være sammen med dem.

Familien opplever at rent økonomisk ordner det seg, og Christian tror det bare er snakk om tid før Mariannes inntekter passerer nivået de lå på før. Samtidig har familien et mer bevisst forhold til kostnader der hver krone teller. Så langt har det gått bra. I fjor solgte Marianne kunst for 800.000 kroner.

– I forhold til min nye tilværelse verdsetter jeg det å ha tid til å reflektere, til å trene og til å kunne svare barna mine ordentlig. Jeg har selv hatt en far som var tilgjengelig. Noe av det kjekkeste vi fortsatt gjør er guttekvelder sammen med min far og min bror. Vi er ikke bare far og sønn, eller brødre, men vi er venner. Hvis jeg skal høste det samme med mine barn, må jeg investere i dem, sier Christian ­Skjelbred, næringslivslederen som er blitt hjemmeværende.