Fra flyktning til butikksjef: – Store muligheter hvis du står på

Det var utrygt for fire brødre å vokse opp i en del av landet som ble kontrollert av Taliban. Da familiens bærebjelke og forsørger, faren, døde, fant Ali ut at han ville være tjent med å søke lykken i en annen del av verden.

– Hvor er Oslo?

Ferden gikk via Iran og Tyrkia til Hellas. Her kom unge Ali i kontakt med andre afghanere, og forsto at Norge sto høyt på ønskelisten til de fleste.

– Jeg ante ikke noe om Norge, hadde aldri hørt om Oslo, ja, jeg visste ikke engang hva Paris var, sier den sympatiske unge mannen på et nesten feilfritt norsk.

Han tilbragte ett år og tre måneder på asylmottak. Først i Oslo og deretter i Nord-Norge.

– Første gang jeg sto på Karl Johan spurte jeg en kar om han kunne vise meg veien til Oslo, ler kjøpmannen.

– Det var kjedelig på mottaket. Derfor spurte jeg lederen om jeg kunne få noen arbeidsoppgaver. Jeg kunne vaske, rydde, gjøre hva som helst bare jeg fikk arbeide, sier Ali.

– Ble du møtt med velvilje?

– Ja, jeg fikk mange jobber, og det var så vellykket at lederen for mottaket spurte om han skulle se etter jobber for meg utenfor leiren. Slik fikk jeg deltidsjobb i Ica Borknes som språkpraksis. Det ble først én, så to og så tre dager i uken. Da begynte snøballen for alvor å rulle, sier Ali.

Jobb er 1. prioritet

Asylsøknaden ble godkjent, og Ali søkte straks på flere butikkjobber med en solid attest fra Ica i baklommen. Han endte med en deltidsjobb i Bunnpris utenfor Arendal.

– Etter kort tid ble butikksjefen sykemeldt, og assisterende hadde pappaperm. Jeg hadde allerede fått ansvaret for den søndagsåpne butikken, og sa til distriktssjefen at jeg kunne ta hele ansvaret. Det fikk jeg, og lærte kolossalt mye, ikke minst om drift og økonomi. Distriktssjefen ble ganske overrasket da han kom innom og så at den i utgangspunktet deltidsansatte hadde alt på stell, sier Ali.

– Hadde du noen arbeidserfaring da du kom til Norge?

– Nei, ingen. Heller ikke annen skole enn den du får når du tilbringer tiden med å lese Koranen i en moské. Resepten for meg har vært hardt og målbevisst arbeid. Står du på og gjør en god jobb åpner mange dører seg for deg.

– Med din bakgrunn kunne du levd ganske godt på NAV?

Det glimter iltert i de mørke øynene:

– Det var aldri i mine tanker. Jeg ville bare jobbe. Jobbe mest mulig og skape meg et best mulig liv.

Etter en periode i Bunnpris, hvor han også i en periode var i butikken i Lyngdal, hadde han både gjennomført videregående på salg- og servicelinjen og intern opplæring i kjeden. Da vendte Ali blikket utover.

Måtte bli Kiwi

– Det var på denne tiden Bunnpris gikk fra Norgesgruppen til samarbeid med Rema. For å skape noe for meg selv var det enten Kiwi eller Rema. Jeg fikk jo litt nærkontakt med Rema. Det, sammen med at inngangsbilletten som franchisetager er relativt høy, gjorde at jeg valgte å satse på Kiwi, sier Ali.

Etter to runder med intervjuer hos distriktssjefen fikk han i januar overta Kiwi Vormsund på franchise light. I mai var han operativ og stortrives.

Hardt arbeid premieres

– Dette er en perfekt bransje for dem som ikke har en doktorgrad eller spesiell yrkeserfaring. Her premieres arbeidsinnsats og orden. Det er rart det ikke er enda flere søkere til jobbene i dagligvarebutikker, for her er det mulig å gjøre karriere på flere nivåer, sier han.

Nå går Ali Mudi inn for å gjøre Kiwien til den beste i regionen, og gleder seg over at han omsetter 2-3 ganger så mye som naboen Rimi, som etter hvert vil bli Coop Extra. Og han legger ikke skjul på at han har et hyggelig levebrød. Vi tipper en omsetning på 40 millioner kroner. Slike tall skal opplyses av hovedkontoret, men vi forstår på Alis kroppsspråk at dette er er alt for lavt.

Lønn og bonus er så bra at det nå sitter tre brødre i asylmottak på Hamar og venter på å få behandlet sine søknader. Det krever inntekt å få til familiegjenforening.