Forsvarspolitisk klarhet og idioti
For å videreføre og fornye dagens forsvar, trenger vi 180 milliarder kroner de kommende tolv årene, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen da han la fram sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Marie Søreide Eriksen. Alternativet er å bygge ned forsvarsevnen slik at Norge i praksis ikke har forsvar innrettet mot moderne krigføring om 20 år.
Beløpet 180 milliarder i et tolv års perspektiv er ikke hugget i stein. Det kan koste mer eller det kan koste mindre. Forsvarsjefens poeng er at politikerne må bestemme seg nå. Forsvaret trenger en plan som de kan handle ut fra.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener politikerne i praksis har valgt å bygge drastisk ned vår forsvarsevne, men uten å velge det bevisst. Det har bare blitt sånn fordi bevilgningene til Forsvaret er blitt redusert. Samtidig har politikerne vegret seg for å kutte der det rammer lokalsamfunn hardt. Diesen advarer mot å kjøpe dyre fly, båter og kjøretøyer hvis man ikke vil sørge for bevilgninger som sørger for at de kan brukes.
For ti år siden kjøpte Norge fem fregatter til over 20 milliarder kroner. I dag ligger tre av dem ved kai, kun en av dem er klar til operativ tjeneste. Forsvaret har ikke råd til å drifte tre av dem. Her må det skjæres igjennom. Enten må Stortinget sørge for bevilgninger som gjør det mulig i det minste å ha fire av dem operative. Å ha en i reserve, kan forsvares. Alternativet er at forsvaret forsøker å få solgt to av fregattene.
48 jagerfly
Stortinget har vedtatt å kjøpe 48 F-35 jagerfly for 67,9 milliarder kroner. Sverre Diesen frykter det samme vil skje som med fregattene. Han sier til Klassekampen at det fort vil ende med at 30 av de 48 flyene blir stående på bakken. Diesen kaller utviklingen innen Forsvaret absurd og at det nærmer seg idioti å bestille dyre jagerfly uten samtidig øke bevilgningene radikalt. Hvis utviklingen fortsetter som nå, mener han vi like godt kan droppe å kjøpe nye fly. Det nytter ikke å ha moderne fly hvis forsvarsstrukturen i praksis bryter sammen.
Tidligere i år leverte McKinsey en rapport til forsvarsminister Ine Marie Søreide Eriksen der de konkluderte med at forsvaret kan effektivisere for 4,3 milliarder kroner. Da må en legge ned avdelinger i distriktene som det ikke lenger er behov for og diverse stabsavdelinger kan avvikles. Skal man kunne ta ut den effekten det her er snakk om, må Forsvaret kunne si opp offiserer. Det kan de ikke i dag. Alternativet til at offiserene får svekket sitt stillingsvern, er at de omplasseres til andre stillinger i det offentlige. Vi kan i alle fall ikke opprettholde avdelinger og staber av hensyn til de ansatte.
Tøffe valg
Politikerne bør forberede seg på å ta tøffe forsvarspolitiske valg denne høsten. Det nytter ikke lenger å skyve problemene foran seg. Hvis politikerne ikke er villige til en radikal økning i bevilgningene til Forsvaret, bør de umiddelbart vedta å kjøpe færre F-35 fly.
Det er viktig og nødvendig at Bruun-Hansen deltar aktivt i diskusjonene om hva som skal prioriteres. Politikerne og befolkningen bør få vite hvilke forsvarsaktiviteter han vil kutte dersom politikerne ikke vil gi ham mer enn halvparten at det han ber om.
SV har alt sagt at de ikke vil være med på en såpass stor økning av forsvarsbudsjettet som forsvarsministeren ber om. Da bør SV få vite ganske presist hva konsekvensene blir. Det er politikerne som skal vedta rammene, men det bør i større grad enn i dag være opp til Forsvaret å avgjøre hva pengene skal brukes til. Det betyr at Forsvarsministeren må få lov til å kutte. Det betyr å redusere kystvakten fra 15 til 13 fartøyer, avvikle kystjegerkommandoen i Harstad, sjøheimeværnet og kystradartjenesten, kutte Heimevernet fra 42 000 til 30 000 mannskaper, avvikle Setnesmoen, for eksempel.
Det vil stå strid om flere av de kuttene Forsvarssjefen foreslår. Her gjelder det at politikerne holder tunga rett i munnen og ikke motsetter seg kutt av distriktspolitiske hensyn. Det overordnede mål må være å styrke vår forsvarsevne. Da må vi bruke milliardene på det som teller om vi i framtiden skulle bli angrepet.
