Forsker: – De nasjonale klimakuttene kan bli små

Hun understreker at mye fortsatt er uklart, siden EUs nye klimapolitikk ennå ikke er ferdig utformet.

– Det som er litt fascinerende, er at regjeringen overlater enda mer av styringen til Brussel, sier Anne Therese Gullberg, som forsker på norsk klimapolitikk ved forskningsinstituttet CICERO.

Likevel tviler hun på om Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ville blitt enige om EU-avtalen hvis de trodde den ville medført krav om store innenlandske utslippskutt.

– Det ligger vel i kortene at når de har klart å bli enige, så er det basert på at de tror de kan gjøre store deler av reduksjonene utenfor Norges grenser, sier Gullberg til NTB.

Kvotehandel

Regjeringen erklærte onsdag at Norge slutter seg til EUs klimamål om 40 prosents utslippskutt, sammenlignet med nivået i 1990, innen 2030. Samtidig skal Norge knyttes tettere opp til EUs klimarammeverk.

Omtrent halvparten av de norske utslippene kommer fra det som kalles kvotepliktig sektor, som omfatter oljeutvinning og mesteparten av industrien. Selskapene i denne sektoren kan allerede i dag unngå utslippskutt ved å kjøpe europeiske utslippskvoter.

Avtalen som regjeringen nå har inngått med EU, innebærer at også ikke-kvotepliktig sektor må forholde seg til EUs klimamål.

De ulike EU-landene – og Norge – vil bli pålagt mellom 0 og 40 prosents kutt i utslipp fra virksomheter som ikke må kjøpe kvoter. Rike land blir trolig pålagt de strengeste kravene.

– Alle EU-land vi kan sammenligne oss med, basert på BNP per innbygger, har i dag svært strenge utslippskrav i ikke-kvotepliktig sektor, sier Gullberg.

– Mer fleksibelt

EU vil imidlertid innføre nye regler for ikke-kvotepliktig sektor når det overordnede klimamålet skjerpes.

Såkalte fleksible mekanismer kan i praksis åpne for en form for kvotehandel også her – eller i alle fall ordninger som gjør at landene kan oppfylle forpliktelser ved å bidra til kutt i andre land. Ordningene skal utformes ved hjelp av forhandlinger.

– Selv om vi ikke vet hva EU kommer fram til, er det grunn til å tro at systemet blir mye mer fleksibelt enn i dag, sier Gullberg.

I motsetning til Norge er mange av EU-landene motivert for å kutte egne klimautslipp, og ikke bare av hensyn til miljøet. Mer fornybar energi kan gjøre dem mindre avhengige av russisk gass og andre importerte fossile energikilder.

En del EU-land vil dessuten kunne kutte utslipp langt billigere enn Norge har mulighet til på hjemmebane. Norge kan dermed spare penger på å flytte kuttene utenlands, så sant EUs nye regler åpner for det.