EU bytter visum mot flyktninger med Tyrkia

Det ble en kompromissløsning på mange punkter når EUs toppledere møttes til toppmøte torsdag. Imidlertid ble man enige om det konkrete innholdet i en handlingsplan for forholdet mellom EU og Tyrkia som Kommisjonens visepresident Frans Timmermann hadde forhandlet fram under sitt møte med den tyrkiske regjering tidligere denne uken.

Klarhet på dette punktet var lenge kontroversielt, særlig med tanke på at dette også åpnet for et spørsmål om hvorvidt det ville bli aktuelt å fravike enkelte av medlemskapskriteriene for å legge bedre til rette for et tyrkisk medlemskap. Dette var blant annet Frankrike sterkt imot, etter det Dagens Perspektiv kjenner til. Imidlertid ble man enige om en løsning som alle parter kunne leve med, og som inkluderte formuleringer om å øke den politiske og finansielle innsatsen overfor Tyrkia.

- Vi er nå enige med våre tyrkiske partnere i spørsmålet om visaliberalisering, men velger å ikke fravike noen av kravene til medlemskap, var Kommisjonspresident Jean-Claude Junckers beskjed til pressen etter at møtet formelt ble hevet. Ifølge en EU-kilde skal det første steget i retning av en slik liberalisering være at man åpner for liberalisering av visumreglene for forretningsfolk som reiser mellom de to områdene.

Torsdagens EU-toppmøte i Brussel ble avsluttet med en lang diskusjon om den europeiske flyktningkrisen. Stats- og regjeringssjefene i Unionen endte debatten først over midnatt med å hilse velkommen en felles handlingsplan med Tyrkia.

Det er EU-kommisjonen som har forhandlet fram planen med tyrkerne for hvordan de mot pengestøtte og politiske insentiver skal bidra til å stagge strømmen av flyktninger og migranter til Europa.

– Dette er et viktig skritt, sier EU-president Donald Tusk til pressen i Brussel.

– Men la meg understreke at en avtale med Tyrkia kun gir mening om den bidrar til å begrense tilstrømningen av flyktninger.

Planen innebærer at Tyrkia får «betydelig» økonomisk støtte. Det kan dreie seg om inntil 3 milliarder euro, nesten 28 milliarder kroner etter dagens kurs, skriver NTB.

– Vi erklærer oss rede til å dele byrdene med Tyrkia, sier Tysklands statsminister Angela Merkel.

Samtidig uttalte rådspresident Donald Tusk på pressekonferansen i etterkant av møtet at han var godt fornøyd.

Særlig var han fornøyd med at man fikk en styrking av det arbeidet som gjøres på grensene. Dette gjøres blant annet gjennom å gi grensevaktorganet Frontex en mulighet for å organisere massereturer på eget initiativ, og generelt sørge for at medlemsstatene gjennomfører målsettingene i returdirektivet best mulig.

- Konklusjonene fra dette toppmøtet vil gi Frontex bedre muligheter for å returnere mennesker som ikke har krav på asyl, og jeg er forsiktig optimist når det gjelder å finne en løsning på dette spørsmålet, sier han.

Kompromissløsning om flyktninger

Man nådde samtidig en enighet i spørsmålet om hvorvidt man skulle gå inn for permanent relokalisering av flyktninger, slik blant annet Tyskland og Sverige ivret for. For Sverige var det viktig å sørge for at alle land delte på byrdene, og at ingen hadde muligheten til å snike seg unna.

Konklusjonen bærer derimot preg av at man skal akseptere de ulike spørsmålene i denne saken, og fortsette en diskusjon som blant annet omfatter det som på engelsk kalles "the permanent mechanism". I konklusjonene fra møtet skrives det at man skal se på viktige prioriterte handlinger som "krever videre diskusjoner i relevante fora, inkludert Kommisjonens forslag".

Dette var blant kompromissforslagene som ble luftet mot slutten av arbeidsmiddagen, og som rådspresident Donald Tusk hadde arbeidet seg fram til i løpet av natten. Samtidig ble man enige om å styrke de ytre grensene, gjennom å sende hundrevis av nye grensevakter til Schengens ytre grenser. Enigheten kom etter det Dagens Perspektiv kjenner til som en kompromissløsning, som igjen var en respons på den tydelige misnøyen flere østeuropeiske land viste med en formulering som aktivt tok til orde for en permanent løsning som sørget for relokalisering av flyktninger fra utsatte grenseområder til andre europeiske land. Ifølge en diplomatkilde skal David Cameron blant annet ha uttalt om kompromissløsningen i saken at "Det er perfekt engelsk, men det gir ingen mening. Det er det perfekte kompromiss".  

- Vi krevde at alle land skulle ta ansvar, for det kan ikke være slik at noen må gjøre alt mens noen slipper unna ansvaret sitt. Det har vært viktig for oss at det har vært orden på ting i flyktningpolitikken, sier den svenske statsministeren Stefan Löfven som en kommentar til kompromissløsningen etter at møtet er avsluttet.

Det var på forhånd knyttet stor spenning til hva utfallet av denne debatten ville bli, og uenigheten om hvordan man skulle formulere seg om permanent relokalisering av flyktninger framsto som årsaken til at man fikk en så langvarig diskusjon. Særlig var det de østeuropeiske landene, av en kilde omtalt som "de vanlige mistenkte", som virkelig rygget tilbake når det ble spørsmål om å anerkjenne et Kommisjonsforslag fra september som også går inn for permanent relokalisering av flyktninger.

- Det var særlig Sverige og Tyskland og noen til som ivret for dette, men vi opplevde at særlig Visegrad-landene var tydelig misnøyde når det ble et spørsmål om å godta en formulering som kunne tolkes å gå god for konseptet med permanent relokalisering, sier en rådsdiplomat om gruppen med østeuropeiske land som før toppmøtet markerte sterk misnøye med enhver tanke om en permanent og bindende løsning.

Fornøyd med Storbritannia-briefing

På forhånd var det ventet lite nytt fra den britiske leiren i spørsmålet om hvilke reformer David Cameron ønsker seg fra EU mot å ikke tre ut av unionen. Dette ble også realiteten, ettersom Cameron ifølge flere kilder valgte å ikke snakke substansielt om hvilke reformer han faktisk ønsket seg, og i stedet valgte å tegne opp de lange linjene for hvordan den politiske og juridiske prosessen skulle foregå. Imidlertid uttrykte president for Det europeiske råd, Donald Tusk, etter møtet tilfredshet med den orienteringen som var gitt. Heller ikke under møtet var det noen store uenigheter om spørsmålet, ifølge flere diplomatkilder. Imidlertid er flere kilder fortsatt skeptiske til tidsskjemaet for debatten: Der Cameron har varslet at han ønsker å få unnagjort debatten på toppmøtet i desember velger flere kilder Dagens Perspektiv har snakket med å heller tenke nyåret 2016 som et mer sannsynlig tidspunkt for å diskutere saken i sin fulle bredde. Dette var imidlertid ikke et punkt Tusk selv valgte å addressere.

- Vi ønsker velkommen David Camerons ønske om å levere et skriftlig grunnlag for debatten i november, skriver Donald Tusk på Twitter.