Statssekretær i Justisdepartementet er opptatt av å understreke at asylsøkere som får opphold i Norge i første omgang kun får midlertidig opphold i fem år. Her sammen med politioverbetjent Rolf Hegli i Politiets utlendingsenhet under en omvisning ved det nye mottakssenteret for asylsøkere i Råde fredag.
kpr
Flytktningkrisen: Regjeringen sminker gammelt lovforslag
NRK Dagsrevyen hadde det som hovedoppslag fredag: Regjeringen vil endre kravet om botid i Norge for innvandrere og asylsøkere fra tre til fem år før permanent oppholdstillatelse kan gis. Men dette er ingen nyhet. Endringen ligger inne i samarbeidsavtalen regjeringspartiene inngikk med KrF og Venstre i Nydalen i 2013. Selve forslaget om lovendring ble sendt på høring i mars i år.
– Det er underlig at dette kommer nå og at det knyttes så direkte opp mot dagens situasjon. Dette kunne de lagt inn i loven for to år siden. Det er en del av samarbeidsavtalen fra Nydalen, sier innvandringspolitisk talsmann i Kristelig Folkeparti, Geir Toskedal.
– Det er lite trolig at det blir fred i verken Syria eller Afghanistan i løpet av de kommende fem årene. Dessuten endres jo ikke kriteriene for å få permanent opphold. Det er kun den såkalte botiden som endres fra tre til fem år, sier Toskedal.
– Det ligger jo ingen reell trussel om en innstramming av politikken i dette, mener han.
Høring i mars
Regjeringen sendte forslaget om å endring av Utlendingslovens regulering av botiden ut på høring i slutten av mars i år. Flertall for en slik endring sikret den seg allerede under forhandlingene med KrF og Venstre i Nydalen i 2013.
Den gang skapte forslaget en del uro, da mange miljøer mener endringen vil ha svært liten effekt, rent bortsett fra å skape ekstra usikkerhet og lengre ventetid for den enkelte asylsøker eller innvandrer.
Noe av hensikten med forslaget i 2013 var å unngå såkalte proformaekteskap, der innvandrere giftet seg med norske statsborgere og skilte seg etter tre år, da den permanente oppholdstillatelsen var i boks.
Den samme argumentasjonen går igjen i regjeringens høringsbrev fra mars i år.
Det dreier seg om å luke ut svindlere og kriminelle før de får permanent opphold. I tillegg har regjeringen med et avsnitt om såkalt kollektiv beskyttelse i forbindelse med massefluktsituasjoner. Dagens regler er i dag at disse får mulighet til å få innvilget permanent opphold etter fire år. Dette ønsker regjeringen å endre til seks år.
Les regjeringens forslag til endringer om botid i utlendingsloven her.
Selges som et nytt grep
Regjeringen «selger» i dag disse endringene i utlendingsloven først og fremst som et retorisk forsvar mot den omfattende tilstrømningen av asylsøkere fra Syria. Budskapet som skal bankes inn er: «De er her kun midlertidig».
Dette gjentok statssekretær Jøran Kallmyr uoppfordret da han ble vist rundt på det nye mottakssenteret for asylsøkere i Råde sist fredag.
– Når de kommer til Norge så får de midlertidig beskyttelse i fem år, sier Kallmyr til Dagens Perspektiv med henvisning til forslaget.
«Welcome to Råde»: Les mer om det nye mottakssenteret i Råde her.
– Feil fokus
Toskedal i KrF erkjenner at regjeringen har sikret seg flertall med både KrF og Venstre med ønsket om å øke kravet om botid fra tre til fem år før permanent oppholdstillatelse kan gis. Men han reagerer på måten denne avtalen nå brukes på:
– I realiteten vil økt botid få veldig lite å si, mener Toskedal.
– Men regjeringen har feil fokus. Den burde tenkt mer på integrering og hvordan vi skal få folk i jobb, og ikke skape et inntrykk av at «alt vi vil er å få de ut igjen».
I statsbudsjettet for 2016, forteller regjeringen litt om hvorfor de foreslår å endre botid før permanent opphold kan innvilges nå:
«FNs flyktningkonvensjon og utlendingsloven åpner for å kalle tilbake flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom beskyttelsesbehovet faller bort og flyktningen trygt kan vende tilbake til hjemlandet. Så langt departementet kjenner til er imidlertid denne adgangen i konvensjonen ikke systematisk benyttet av andre europeiske land. Departementet vil gjøre endringer i regelverk/praksis for å sikre at utlendingsmyndighetene kan foreta en ny vurdering av beskyttelsesbehovet ved bedrede forhold i flyktningens hjemland.»
Forslaget fra regjeringen har allerede vært ute på høring, og i flere av høringsuttalelsene møter det kritikk. Det vil sannsynligvis ikke endre noe som helst. KrF og Venstre har akseptert dette for mer enn to år siden. Stortinget får etter planen forslaget til behandling før jul.
Frykter økt byråkrati og dårligere integrering
Her er utdrag fra noen av de høringssvarene som er kommet inn i forbindelse med forslaget om å endre botiden fra tre til fem år:
NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere: Dårligere integrering
«NOAS er bekymret for at en ny vurdering av beskyttelsesbehov ved søknad om permanent opphold vil få svært uheldige konsekvenser for integreringsprosessen. Flyktninger som får innvilget beskyttelse i Norge vil leve i uvisshet i mange år. Det vil kunne gå ut over motivasjonen for å lære seg språket, integrere seg i arbeidslivet og integrere seg i lokalsamfunnet».
Advokatforeningen: Ingen tungtveiende argumenter
«For de som har opparbeidet seg en sterk tilknytning til Norge etter 3, år vil det være en belastning å måtte vente i 5 år for å få den tryggheten som en permanent oppholdstillatelse gir». …«Advokatforeningen bemerker for øvrig at vurderinger rundt heving av botidskravet fra 3 til 5 år også var oppe i forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov og at man da landet på å opprettholde 3-årskravet idet man ikke fant at det var tungtveiende grunner til å heve botidskravet. Advokatforeningen kan ikke se at det har tilkommet nye tungtveiende argumenter siden den tid for å heve botidskravet».
Redd Barna: Ikke barnas beste
«Barn på flukt er i en særskilt vanskelig situasjon og har stort behov for stabilitet og forutsigbarhet. Redd Barna etterlyser en grundig vurdering av de konsekvenser departementets forslag vil ha for barn, særskilt opp mot hensynet til barnets beste, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3. Redd Barna er bekymret for at departementets forslag kan bety at barn må leve enda flere år i en usikker tilværelse og at det vil ha negative konsekvenser for deres livskvalitet.»
UDI: Frykter økte kostnader og mer byråkrati
«I høringsnotatet er det forutsatt at tillatelser skal gis av samme varighet som i dag. Dette vil innebære betydelig økte kostnader som en følge av en stor økning i antall fornyelser og en økning i antall utvisningssaker». … «I tillegg til økte ressurser til behandling av fornyelser av tillatelser og reisedokumenter, vil et økt botidskrav også medføre økte ressurser til å besvare henvendelser fra brukerne angående saksbehandlingstider og rettigheter til blant annet å arbeide mens søknaden er til behandling. Vi bruker allerede i dag en stor del av våre ressurser til å besvare slike henvendelser».
Utlendingsnemnda er positivt innstilt til forslaget, men har noen forbehold om saksgang og ansvarsfordeling.
Høringssvaret fra NAV tyder på at man også der frykter merarbeid og økt byråkrati.
