Fisketurisme til 850 millioner

Det viser en kartlegging av Akvaplan-niva, i følge Norges Forskningsråd. Akvaplan-niva driver med forskning og utvikling innen akvakultur, marinbiologi og ferskvannsbiologi lokalisert i Tromsø.

– Man hører ofte at fisketurister ikke legger igjen penger i løpet av ferieoppholdene i Norge. Men resultatene våre viser at det ikke er riktig, sier Trude Borch, seniorrådgiver ved senteret til Norges Forskningsråd.

Hun har sett på hvordan det er mulig å øke verdien av marine ressurser gjennom satsing på fisketurisme eller ved å utvikle sjømat­suvenirer. I dette regnestykket er ikke ringvirkningene regnet med.

Forvaltningen av marine ressurser, som kvotefordeling mellom fiskere og turister, har konse­kvenser for kystsamfunnene i Norge. Derfor må det tas hensyn til både bærekraft, verdiskaping og samfunnsmessige mål for kystnæringer og bosetting. 

Fisketurisme til besvær

I følge Maria-Victoria Solstrand, som nylig avla sin doktorgrad om fisketurisme ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø, tar fisketuristene i Norge årlig opp mellom 20 og 30 tusen tonn fisk, like mye som torskekvoten til omkring 350 sjarker under 11 meter. Det er nesten alle sjarkene som finnes i Lofoten. To millioner måltider fisk kan gå til spille, enten den kastes over bord eller blir ødelagt under fangst. Selv om intensjonene med fang-og-slipp-fiske er gode, har man ingen oversikt over hvor mange av disse fiskene som er så skadet at de dør en langsom død etter at de blir sluppet ut.

I avhandlingen slår hun fast at Norge ikke har noen samlet oversikt over antallet fiskecamper, båter eller turister. Det skilles mellom fritidsfiske og turistfiske, som i praksis er utenlandske gjester. Flertallet er dedikerte fiskere og kommer hit for å fiske, ikke først og fremst for å oppleve midnattsol eller vakker utsikt. Solstrand mener de fleste turistene gjerne vil fiske på en ansvarlig måte.

– Skal vi øke den marine verdiskapingen enda mer, må vi ta hensyn til ressursgrunnlaget og de sosiale systemene som er knyttet til havet. Slike løsninger må baseres på kunnskap om både det marine miljøet, verdikjedene og kystsamfunnene, sier Borch ved Akvaplan-niva.

Smugling

Fisketurisme kan derfor både oppfattes som en mulighet og ressurs og fremtidig næringsvei, samtidig som det kan være en trussel mot det tradisjonelle kystfisket. I dag kan hver fisker ta med 15 kilo fiskefilet ut av landet, men her er det store mørketall. I 2013 ble det beslaglagt nesten fem tonn fisk. Tollvesenet tror de tar en av 10 smuglere. Børge Damsgård, seksjonssjef ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT, Norges arktiske universitet, i Tromsø, skriver i en kronikk på forsksing.no at smuglingen er det minste av mange problemer – fordi fisken tross alt blir brukt til mat. Han mener at hovedproblemet er at flere hundre tonn ikke gjøres rede for.

Samtidig er han ikke imot denne formen for turisme, som kan gi gode inntekter til små lokalsamfunn langs kysten, men han mener vi vet for lite om omfanget. «Hvorfor kan ingen fortelle hvor mange de er og hvor mye fisk som tas opp i turistbåtene?», spør han retorisk.

I en næring hvor naturbasert reiseliv er i vekst, mener han en så «storstilt systematisk sløsing av en verdifull matressurs har et aspekt av umoral». Beregninger reiselivsnæringen selv har gjort viser at verdien av fisketurisme overskrider verdien av Lofotfiske.

Trude Borch mener at hvor mye vi vil tjene på havets ressurser vil avhenge av hvor godt vi kombinerer bærekraft med lave kostnader og markedsinnretting.

Hun sier at det nå må gjennomføres langt mer omfattende analyser for å få gode tall på den totale verdiskapingen fra fisketurisme. Disse tallene vil være verdifulle når man skal vurdere om det er økonomisk hensiktsmessig å overføre kvoter fra fiskeri - til reiselivsnæringen.

– Disse forholdene er i stadig endring og reiser dermed kontinuerlig nye spørsmål som bør besvares gjennom forskningsbasert kunnskap, sier hun. 

Hun mener samtidig at langt flere forskningsprosjekter bør inkludere økonomiske analyser.

Slik kan vi utløse mer av det verdiskapingspotensialet som de marine ressursene kan generere på sin ferd fra fjord til bord, avslutter Trude Borch.