- Finnes ingen quick fix for skatt

I et intervju i mandagens Aftenposten sier leder for Tax Justice Network, organisasjonen som blant annet jobber for et mer gjennomsiktig internasjonalt skattesystem, John Christensen, at man bør fjerne alle koblinger mellom skattesystemer og formelle konstruksjoner. Med andre ord ønsker han at det ikke lenger skal være en postboksadresse som bestemmer hvor skattene skal betales. Spørsmålet har blitt brakt på bane av fjorårets avsløringer av de svært lukrative skatteavtalene som multinasjonale selskaper har med skatteparadiser som Luxembourg og Bahamas. 

- Vi må spørre oss: Hvor er sysselsettingen, hvor skjer produksjonen og hvor skjer salgene? Skattleggingen må bygge på det vi kan kalle økonomiske realiteter i de internasjonale selskapene. Vi må ignorere alle forbindelser til Cayman Islands, Bermuda, Luxembourg og de britiske kanaløyene, sier Christensen. Han jobbet i en årrekke med skatteplanlegging i et rådgivningsselskap på Jersey.

Samtidig mener han at skattesatsene er langt mindre viktig for bedrifters framtidsplaner enn det blant andre Scheel-utvalget la til grunn når de foreslo å sette ned skattesatsen for bedrifter, fra dagens 27 prosent til 20 prosent. 

- Selskaper om investerer i produksjonsvirksomhet vil være på jakt etter dyktige medarbeidere, pålitelig infrastruktur innen transport, kommunikasjon og energi, gode innenlandske markeder og en pålitelig rettsstat. Skattesatser kommer i annen rekke, men ingen investor vil avslå skatteincentiver hvis godtroende politikere tilbyr dette, sier Christensen til Aftenposten.

Advarer mot kjappe løsninger

Professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Guttorm Schjelderup, er ekspert på internasjonal skattekonkurranse og ledet blant annet det såkalte Kapitalfluktutvalget, nedsatt av Erik Solheim. Han er ikke enig med Christensen i at betaling med basis i aktivitet er en universell «quick fix» for å komme problemet med overskuddsflytting fra høyskatteland til lavskatteland til livs.

- For det første er det et problem at alle skatteavtaler er basert på et helt annet system enn dette, noe som gjør at det nødvendigvis vil ta ganske lang tid å få en overgang til et mer aktivitetsbasert system. Samtidig kan et slikt system gjøre det mer fristende for store selskaper å manipulere sin egen aktivitet, for å unnslippe høy skatt. Det gjør at spørsmålet om overskuddsflytting er komplisert, sier han.

Schjelderup understreker samtidig at det finnes land som i dag baserer seg på en slik form for aktivitetsbasert beskatning. Imidlertid peker Schjelderup heller på muligheten for høyere merverdiavgiftssatser som en måte å beskatte aktiviteten til de firmaene som selger over nett, slik for eksempel irskregistrerte Apple gjør.

- Norge har imidlertid allerede en høy sats og det er ulemper med en for høy sats også. Flernasjonale selskapers overskuddsflytting er vanskelig å få bukt med og er et stort problem uten åpenbare løsninger, sier Schjelderup.

Vanskelig å komme skatteparadiser til livs

Schjelderup sier videre at han heller ikke har tro på at det finnes noen rask løsning for å raskt åpne de mange skatteparadisene, blant annet Christensens egen hjemøy, Jersey.

- Til det har de store aktørene for sterke økonomiske interesser i å sørge for hemmelighold. Blant annet brukes en del av disse skatteparadisene til hvitvasking av penger, noe som gjør at man ikke ønsker åpenhet om det som skjer der, sier han. Bruken av skatteparadiser fordrer internasjonalt samarbeid, noe som er vanskelig å få til. En rekke studier viser at flernasjonale selskaper betaler mindre skatt enn nasjonale og det vrir konkurransen om kunder og markedsandel i favør av disse selskapene. På sikt fører det til endringer i eierskapsstruktur og en mer skattesensitiv bedriftsskattebase, påpeker Schjelderup.

Han mener samtidig det er en interessant problemstilling å se selskapenes rettigheter i skatteparadisene og deres skattestatus i sammenheng.

- Det er ofte et krav for at man skal kunne komme inn under disse skatteparadisenes fordelaktige lover at man ikke har noen økonomisk aktivitet i landet. Det er et interessant spørsmål om hvor etisk riktig det er at et selskap som ikke har mulighet til å drive i et land har full rett til å nyte godt av skatterettighetene der, sier han.

Enige om selskapsskatt

Schjelderup er samtidig enig med Christensen i at det ikke nødvendigvis er skatteprosenten som avgjør hvor et selskap slår seg ned. Til det er ting som et velfungerende byråkrati, rettssikkerhet og andre faktorer for viktige som beslutningsparametre.

- Samtidig er det en annen ting som i veldig liten grad har kommet fram i debatten om selskapsskatt, og det er spørsmålet om den reelle versus den formelle skattesatsen. Studier viser at veldig mye av skattekostnaden veltes over på andre ting, som for eksempel produktpriser og lavere lønn. Har man en formell skattesats på 20 prosent for bedrifter kan den reelle skattesatsen være på ti prosent.