Statsminister i Finland, Juha Sipilä ønsker ikke omfordeling, bare konkurransekraft.

Foto

 AFP PHOTO / RAIGO PAJULA

Finland øker skatten på de rike

Publisert: 16. september 2015 kl 08.08
Oppdatert: 16. september 2015 kl 08.10

Finland går dårlig. Økonomien har nesten ikke vokst på fem år. Nokia er solgt og lagt ned, og den store naboen i øst boikottes av Europa.

Det betyr at det er rom for store endringer. 

Sist uke lanserte den finske regjeringen økninger i de to mest progressive skattene i landet, skatten på kapitalgevinst og en egen såkalt solidaritetsskatt.

Det er i første omgang snakk om relativt beskjedne endringer. Skatten på kapitalgevinst øker med 1 prosentpoeng fra dagens nivå på 33 prosent. I finsk skatterett finnes det et bunnfradrag på kapitalgevinster under 30 000 euro. Dette gulvet endres ikke.

Solidaritetsskatten er ventet å øke skattebyrden for rundt 150 000 til 180 000 finner og den vil opprettholdes i hvert fall frem til slutten på neste valgperiode, ifølge den finske storavisen Helsingin Sanomats engelske utgave.

Statsminister Juha Sipilä fra Centern, Senterpartiets liberale søsterparti, solgte skatteendringene inn som nødvendige på grunn av den ventede strømmen av flyktninger fra Europa.

Finansminister Alexander Stubb fra Samlingspartiet, Høyres finske søsterparti og et parti som ikke har for vane å gå inn for å øke skattene, fortalte Sanomat at det ventede provenyet fra skatteøkningen var på 34 millioner euro fra solidaritetsskatten og 30 millioner euro fra økningen i skatten på kapitalgevinst.

Saken fortsetter under annonsen

Myndighetene sier selv at de ikke ønsker å foreta omfordelende endringer.

- Regjeringen vil ikke gjøre skattesystemet mer progressivt. I stedet har vi blitt enige om å innføre to midlertidige skatteendringer, sier Stubb ifølge avisen.

Dette er ikke de enste endringene den finske regjeringen har innført den siste uken.

Financial Times norske kommentator Martin Sanbu er skeptisk til en, kanskje mer omfattende, reform som har til hensikt å gjøre landets arbeidskraft mer konkurransedyktig.  Regjeringen har uttalt at et mål er å senke de såkalte "unit labour cost" - med fem prosent. I så klart språk som det her er mulig å bruke forklarer Sanbu at det betyr  at man vil senke kostnaden på en enhet av den arbeidskraften som må til for å lage en enhet av det som hele den finske økonomien lager.  

Det gir altså liten mening. Sanbu peker på at det man egentlig vil gjøre er å kutte arbeidskraftens andel av økonomien. Og det er omfordeling - med motsatt fortegn.