Finland: EU reagerer på restriktiv transporttolkning

Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme. I følge EU/EØS nytt mener EU-Kommisjonen at Finland har en for snever tolkning av hva som utgjør en kabotasjetur. Finland har innført en grense på ti kabotasjeturer i løpet av tre måneder. I tillegg utgjør et kabotasjeoppdrag kun én lasting og én lossing. Dette innebærer at det ikke vil være mulig å utføre flere oppdrag på samme kjøretur. I følge EU kan hver kabotasje-tur omfatte flere lasse- og lossesteder.

Norge har sammenfallende regelverk som EU hvor altså en utenlandsk godstransportør kan utføre tre turer internt i Norge i løpet av sju dager etter lossing av en internasjonal last. I EØS-overenskomsten er hovedregelen at innenlands transport primært skal utføres av egen lands transportører. De andre reglene er:  

• Kabotasjen må utføres med samme kjøretøy som ble brukt for den internasjonale transporten inn i landet
• Lossing etter den siste kabotasjeturen skal finne sted innen 7 dager etter at den internasjonale lasten ble levert

Men Finland er ikke eneste land i Europa som motsetter seg endringene i transportbransjen. Etter to klager fra det opprinnelige amerikanske drosjeselskapet Über mot henholdsvis Tyskland og Frankrike, undersøker nå Kommisjonen om hva slags selskap Über er: et selskap som tilbyr digitale tjenester eller en transportbedrift. I klagen til Kommisjonen hevder Uber at de ikke anser seg som en transportbedrift, og at virkemidlene de blir møtt med bryter med prinsippet om fri flyt av tjenester og tjenestedirektivet.

Et annet forhold som kan påvirke transportsektoren er innføringen av minstelønn i Tyskland. 14 transportselskaper fra Østerrike, Polen og Ungarn har tatt saken til den tyske forfatningsdomstolen. Selskapene motsetter seg at transportører som knapt er innom Tyskland må overholde lovens krav til både lønn og at denne skal være dokumenterbar. Men også Frankrike vurderer nå minstelønn for utenlandske transportører i et forsøk på å komme urettferdige konkurranseforhold innen vegtransporten til livs. En slik lov skal bedre konkurransesituasjonen for landets egne transportører.

Liberalisering

Vegtransportbransjen i Norge har siden inngåelsen av EØS‐avtalen blitt mer liberalisert, hvor konkurransen fra andre EØS‐land har økt betydelig, noe alle utenlandske trailere på norske veier er et eksempel på. De siste årene har det vært en kraftig økning i utenlandske transportører som utfører oppdrag internt i Norge.

Transportbransjen har gjennomgått samme utvikling som internasjonal luftfart. Det er nå kjent at Parat kommer til anlegge sak mot Norwegian etter vårens knallharde og bitre lønnsoppgjør, som handlet om Norwegians rett til å organisere de ansatte i egne underselskaper, hvor man juridisk da ikke er ansatt i morselskapet.

I forhold til godstransportbransjen har samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tidligere uttalt «at det er ingen tvil om at her er de vesteuropeiske landene og de østeuropeiske landene i en slags konflikt fordi de østeuropeiske ser store fordeler med å kunne drive transport i Vest-Europa».

Ansatte i transportbransjen mener hele kabostasjeordningen innebærer fare for norske arbeidsplasser og sosial dumping.

På bakgrunn av flere innspill, blant fra Frankrike, har kommisjonen varslet forslag til nye regler for bransjen. Formålet er å hindre sosial dumping og sikre at regelverket praktiseres likt. Dette hilses  velkommen av norske myndigheter.

«Det er viktig fra norsk side å følge nøye med på det som skjer og komme med konstruktive innspill», står det i regjeringens arbeidsprogram.

I et notat fra en arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet i 2013 for å identifisere de viktigste utfordringene med kabotasje, kom det frem at ulovlig kabotasje brer om seg. Det påpekes fra samme hold at dette har store negative innvirkninger på det norske samfunnet og at ”noe må gjøres”. Man antar at flere av de som driver ulovlig kjøring i Norge ikke betaler skatter, ikke har sosiale ordninger eller betaler veiavgift, noe som er konkurransevridende.

Finland har to måneder til å svare Kommisjonen. Dersom Finland ikke gjennomfører endringer kan Kommisjonen ta saken til EU-Domstolen.