Finanstilsynet støtter «vingeklipping»

Det hersker stor uenighet om organiseringen til det norske forbrukerapparatet. Det kommer frem av den nå avsluttede høringsrunden om DIFI-rapporten som tok til orde for en omorganisering av Forbrukerrådet og Forbrukerombudet.

I rapporten er det lagt frem tre forlsag til en annen struktur på området. Løsningen som har skapt mest oppmerksomhet blant høringsinstansene er at Forbrukerrådet splittes opp og restene legges inn i et nytt direktorat sammen med Forbrukerombudet. Forbrukerrådets avdeling for interessepolitikk skilles deretter ut i en egen stiftelse.

Forbrukerrådet selv tror ikke det er en god ide. I sitt høringssvar signert både leder Randi Flesland og styreleder Anne Katrine Slungaard heter det rådets legitimitet og gjennomslagskraft vil bli svekket om man splitter organisasjonen i en stiftelse og et direktorat. De får støtte fra en rekke av høringsinstansene. 

Men mange mener også at offentlige organer skal være forsiktige med lobbyarbeid.

– Politikk burde ikke være Forbrukerrådets prioritet. Faren er at Forbrukerrådet blir et ideologisk organ i stedet for et byråkratisk organ, har professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen tidligere uttalt til Ukeavisen.

Han tror et problem med en slik utvikling er at ansvarsutkrevingen blir uklar.

– Hvem er i tilfelle et «uavhengig» Forbrukerråd ansvarlig overfor? Å få saker opp på den politiske dagsorden og å skape oppslutning om ulike policytiltak bør være en oppgave som overlates til politiske partier og interesseorganisasjoner og ikke til et statlig forvaltningsorgan, sa Lægreid.

Takk for sist fra finansbransjen

Forbrukerrådet har de siste årene fått bredt gjennomslag i mediene, kanskje særlig for sitt engasjement i finansbransjen. Og ikke uventet var kritikken ekstra krass i høringssvarene fra denne bransjen.

Leder i Finans Norge Idar Kreutzer mener at kombinasjonen av interessepolitiske og forvaltningsmessige oppgaver i Forbrukerrådet er uryddig og svekker organets legitimitet og tillit. Hans organisasjon støtter anbefalingen fra DIFI om å skille ut interessepolitisk avdeling fra Forbrukerrådets virksomhet i en egen stiftelse.

Finans Norge peker på at Finanstilsynets formålsparagraf ble endret i 2012 til også å se til at finansinstitusjonene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. De mener det er betenkelig at Forbrukerrådets egen finansportal, som overvåker finansielle produkter, advarte mot et produkt som Finanstilsynet i neste omgang anbefalte.

I denne saken får finansnæringen støtte fra Finanstilsynet.

«Prinsipielt bør oppgaver som myndighet og interesseorganisasjon skilles. Det vil gi en klarere rolle- og ansvarsdeling. En samling av forvaltningsoppgavene, som i dag ligger i Forbrukerombudet og Forbrukerrådet, i en enhet vil bidra til dette», skriver Morten Baltzersen i Finanstilsynets høringssvar. Finanstilsynet slutter seg også til anbefalingen om å skille ut den interessepolitiske virksomheten fra Forbrukerrådet.

Men Finanstilsynets evne og vilje til å ivareta forbrukerens rettigheter utfordres av professor ved Høgskolen i Hedmark og ved Markedshøyskolen, Bent Sofus Tranøy som satt i Matkjedeutvalget og har nær kjennskap til Forbrukerrådet.

– Jeg vet av egen erfaring at det er vanskelig å få tilsynene til å ta forbrukerens side. Ta for eksempel Finanstilsynet. Deres imperativ er finansiell stabilitet. Og banker blir mer stabile for hver ekstra kroner de har i overskudd, uttalte han til Ukeavisen i juni.

Også andre aktører i handelstanden brukte anledningen til å lufte sine innvendinger mot Forbrukerrådet. Hovedorganisasjonen Virke representerer over 19 000 virksomheter, og mange av disse retter seg direkte mot forbrukermarkedet.

Leder for næringspolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, er ikke i tvil om at rollen som interesseorgan bør skilles ut fra utøvelsen av forvaltningsoppgaver.

Han peker på at det er problematisk når Forbrukerrådet driver lobbyvirksomhet overfor Stortinget ved siden av å ha forvaltningsoppgaver. Og mener at rolleblandingen også har medført at Forbrukerrådet legger bånd på seg i visse spørsmål. Et eksempel som nevnes i høringssvaret, er relatert til toll i landbrukspolitiske spørsmål der forbrukerhensyn kan kollidere med andre politiske hensyn.

– Ta for eksempel ostetollen. Når det er kjent at toll på utenlandske matvarer fører til høyere priser og dårligere utvalg, hvorfor engasjerer ikke Forbrukerrådet seg mer i disse debattene? Hvorfor stanser lobbyarbeidet i ostedisken? spør Hammerstad.

Han tror en tydeligere rolle for forbrukerapparatet vil tvert imot styrke legitimiteten.

– Det er ingenting ved vår organisering som tilsier at vi skal legge bånd på oss. Det er ikke noe i veien for at vi mener noe om skatte- og avgiftspørsmål. Vi prioriterer imidlertid våre ressurser der gevinsten for forbruker er størst. Det styres av forbrukernes tilbakemeldinger samt dokumenterte forbrukerutfordringer i markedet. Utfra dette vedtar styret vår strategi ogprioriteringer, sier Ann Hege Skogly, kommunikasjonsdirektør i Forbrukerrådet.

Det er uklart hva som nå skjer med rapporten. Selv om fristen for å sende inn høringsuttalelse gikk ut 22 juni venter fortsatt departementet på flere svar. Når disse er inne, vil departementet deretter vurdere hvordan saken skal følges opp. Det melder senior kommunikasjonsrådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet Rune M. Akselsen i en epost.