Fetaost skaper frihandel-trøbbel for EU og USA
EU mener for eksempel at amerikanske osteprodusenter ikke skal ha lov til å kalle fetaost for nettopp det, siden ostetypen feta opprinnelig stammer fra områder i Hellas som produserer osten på en helt unik måte. Det er det samme med det franske vindistriktet Champagne, som forhindrer andre produsenter av musserende alkohol å kalle sitt produkt for «champagne», og parma-skinke, som opprinnelig kommer fra Parma i Italia.
– Dette er politisk ekstremt viktig i Europa. Når EU faser ut den direkte støtten til landbruk i Unionen, må politikerne foreslå en byttehandel som innebærer at det gjøres mer på handelsområdet, sier leder for Det europeiske senteret for internasjonal politisk økonomi, Hosuk Lee-Makiyama.
Tradisjonsrik ost
Ifølge EUs lovgiving dekker de feta-produserende regionene nesten hele fastlandet i Hellas, i tillegg til øya Lesbos.
– I mer enn 6.000 år har Hellas produsert kontinuerlig ved å bruke melk fra hunnsauer og geiter. Vi modner også osten i dagevis, noe som ikke skjer andre steder hvor det produseres feta, sier markedssjef i den greske fetaprodusenten Lytras & Sons, Christina Onassis.
Striden handler om mer enn nasjonal stolthet for Hellas, som lenge har blitt truet av konkurs. Landets årlige eksport av fetaost økte i verdi med 85 prosent mellom 2007 og 2014, til 260 millioner euro, tilsvarende omtrent 2,3 milliarder norske kroner. I tillegg doblet salget til land utenfor EU seg i løpet av perioden.
– Hvor ligger Feta?
USA frykter imidlertid at deres matprodusenter vil tape milliarder av dollar på å omformulere navnene på produktene. Én ting er å forby regionspesifikke navn, men EU går for langt når de krever at ostenavn som «gorgonzola» og «feta» er beskyttede titler, mener de amerikanske forhandlerne.
Disse ostetypene er ikke region-spesifikke, men heller en betegnelse på to typer ost, hevder USA.
– Vis meg på kartet hvor Feta ligger, sa en amerikansk forhandler.
Forhandlingene mellom EU og USA har pågått i to år, med mål om å etablere felles standarder for mat og produktsikkerhet. Dersom forhandlingene kommer i mål til tross for stridighetene knyttet til matvarenavn, vil det i praksis bety dannelsen av verdens største frihandelsområde. (©NTB)