Fagforening for ­frilansere vokser i USA

–Vi tror det er mer hensiktsmessig å tilby medlemskap i tilknytning til de aktuelle bransjene eller yrkesgruppene, svarer YS-leder Jorunn Berland til Ukeavisen Ledelse på spørsmål om YS, som Norges neste største yrkesorganisasjon, ser behovet for en tilsvarende organisasjon i Norge.

– Behovet for organisering av oppdrags-takere eller selvstendig næringsdrivende som i praksis er arbeidstakere er helt klart til stede, sier hun. Hun medgår at det er en økende tendens til at folk ikke har et tradisjonelt ansettelses-forhold, men enten er innleid som vikarer eller som under-leverandører.

YS organiserer blant annet frilanstolkene som jobber for NAV, og har brukt mye ressurser på å ivareta deres interesser overfor arbeids-giver. De har også andre selvstendige næringsdrivende som medlemmer fordi de finner et faglig og økonomisk fellesskap hos dem.

Hun mener at de store forskjellene mellom USA og Norge når det gjelder for eksempel helseforsikring og pensjon, ikke gjør dette helt sammenlignbart. Hun tror at dersom disse gruppene blir stadig større i Norge, vil vi kunne få en stor andel av befolkningen som ikke får tilgang til tjenestepensjon, AFP og andre goder.

Et hjem for oss, et hjem for deg

Medlemmene i Freelancers Union inkluderer alt fra ingeniører til tekniske konsulenter, tekstforfattere, webdesignere, billedkunstnere, forretningskonsulenter, journalister og profesjonelle trenere. Ifølge deres egen nettside bor de over hele landet, men er konsentrert i New York, New Jersey og California.

For i takt med veksten i digital arbeids-formidling – hvor et selskap som for eksempel drosjeselskapet Über – formidler tjenester mellom en uavhengig sjåfør og en kunde – vokser også antall frilansere og selvstendig næringsdrivende. 

Internasjonalt er det nå en «løsere» tilknytningsform i arbeidslivet som på den ene eller den andre måten vinner terreng. I denne såkalte «På-bestilling»-økonomien (On Demand) blir de fleste sidene ved hvordan vi har organisert arbeidslivet, særlig i Norden og i mindre grad i resten av Europa og deler av Vesten, utfordret. Andre selskaper er rengjøringsselskapet Handy; Medicast, som formidler leger, Axiom advokater og Eden -McCallum konsulenter. Verdens største «on-line» jobbformidler er det amerikanske selskapet Upwork, som formidler alle mulige tjenester med 2,5 millioner frilansere i sin «stall».

Spydspiss

– Vi er spydspissen i den nye økonomien og dekker behovene til denne voksende uavhengige sektoren hvor vi bygger smarte løsninger og avtaler knyttet til helse, pensjon, lønn og andre sosiale goder og rettigheter, som enten er ødelagt eller har forvitret i den nye økonomien, sier grunnlegger og leder av Freelancers Union, arbeidsretts-advokaten Sara -Horowitz. Da hun grunnla foreningen for nesten 20 år siden, var det for å bringe sammen en ny type arbeidstaker med deres behov og deres problemer.

– Jeg startet Freelancers Union fordi jeg har alltid trodd på kraften i solidaritet – at det ikke er noe sterkere enn arbeidstakere som kommer sammen og arbeider for felles interesser. Måten vi jobber på, og måten den nye økonomien fungerer på, er -uløselig knyttet sammen, sier hun på hjemmesiden. 

Hun opplever nå en sterkt økende interesse og legger til: «Det er en slags bevissthet om at folk på ett eller annet tidspunkt i livet vil frilanse».  

Hun kaller dette for «New -Mutualism» – nytt fellesskap, med klare hentydninger til det fellesskapet som hun mener USA bygde med -Roosevelts «New Deal». New Deal omfattet særlig årene 1933–1938, da det ble ført en aktiv reformpolitikk, som særlig skulle bekjempe en arbeids-ledighet på 13 millioner. USA var på den tiden inne i sin verste depresjon. Mye av skylden ble lagt på en uhemmet spekulasjonsøkonomi, og flere av reguleringene som Roosevelt-administrasjonen senere innførte omfattet bank- og finanssektoren.  

Synkende medlemskap

Siden den mektige fagforeningsbossen Jimmy Hoffa ledet transportarbeiderforeningen International Brotherhood of Teamsters (IBT) fra 1958 til 1971, har fagforenings-oppslutningen i USA vært dalende. 

Det var særlig utover på 80-tallet etter at spesielt Ronald Reagen hadde vært en innbitt og tøff mostander (og vant kampen mot streikende flygeledere ved å erstatte dem med militært personell), at fagforeningene begynte å miste sin gjennomslagskraft. 

Fra primært å være en fagforening for kusker og sjåfører, er International Brotherhood of Teamsters i dag åpen for både blåsnipparbeidere og funksjonærer. Fra rundt to millioner medlemmer under storhetstiden, er de nå nede i rundt 1,4 millioner, men regnes fortsatt for å være USAs største og sterkeste fagforening. I forbindelse med 40-års jubileet for bortgangen til Hoffa, uttalte et tidligere demokratisk kongressmedlem at «Jimmy Hoffa skaffet mer mat på bordet til amerikanske familier enn alle sine sin kritikere til sammen». 

Beskyldt for omfattende korrupsjon og samarbeid med mafiaen, er det fortsatt mye som tyder på at «forsvinningen» av Hoffa var et bestillingsmord fra mafiaen. Siden har en eim av nettopp korrupsjon og råtne triks på siden av loven heftet ved oppfatningen av fagforeninger.  

Men Sara Horowitz mener nå det er på tide å ta tilbake de godene som det koorporative Amerika var med på å bygge, og som var en forutsetning for den velstandsutviklingen store deler av den amerikanske middelklassen opplevde i etterkrigstiden og langt utover på 70-tallet.  

Gratis

Foreløpig er medlemskapet i fagforeningen gratis, men hvor de får sin inntekter gjennom en splitt av de tilleggstjenestene som medlemmene ønsker å benytte seg av. Foreløpig kan man kjøpe helse-forsikring, pensjons- og uføreordninger, tannlege og livsforsikring. Hovedhensikten er å tilby tilsvarende ordninger som de fleste får som fast ansatt. 

Men i stedet for å klage over hva man har mistet, har Horowitz og Freelancers Union forsøkt å forme en ny måte å organisere medlems-fordelene på. Hun mener de nå står foran en ambisiøs nasjonal ekspansjon hvor alle USAs 53 millioner frilansere er potensielle medlemmer. De understreker at inntektene deres ikke går til «eksterne investorer som presser en kortsiktig økonomisk agenda. Jobben til vår modell er å arbeide for frilansere».

De bygger nå egne helsesentre, hvor målet er 15 stykk i løpet av de neste fem årene. De oppgraderer også sin egen formidlingstjeneste Hives, og tilbyr den fysiske møteplassen After Hours, foreløpig i syv byer. Blant argumentene for medlemskap er det særlig «følelsen av å være i et fagmiljø», «ikke være alene» og «tilgang på helse- og sosialtjenester» som går igjen.

I stedet for å vente på at myndighetene skal komme opp med gode sosiale løsninger for disse nye arbeidstakergruppene, mener hun utfordringene åpenbart ikke kan håndteres av myndig-hetene.

– Jeg bryr meg ikke om folk er uavhengige, republikaner eller demokrat, konservativ eller radikal. Det avgjørende er at vi finner våre allierte, uttaler hun på nettsiden deres.

Jakten rundt gullkalven

Det er de enorme teknologiske endringene som nå driver frem helt nye «digitale» tjenester i hva økonomene kaller for en «tilbyder»-økonomi – «on-demand» – særlig i tjenestesektoren. Selv om «on-demand»-økonomien fortsatt er liten i omsetning, vokser den raskt. 

I følge en rapport fra  konsulentfirmaet McKinsey, vil verdien av «on-demand» tjenester innen 2025 være 2,7 trillioner dollar (NOK 19 trillioner kroner), hvor den sysselsetter nærmere 72 millioner i fulltidsstillinger. I den samme rapporten slår McKinsey fast at mellom 30 og 50 prosent av verdens arbeidskraft mellom 15 og 64 år IKKE arbeider fulltid. Mer enn en av fem, altså 20 prosent er midlertidig ansatt i land som Spania, Sør-Korea og Portugal.

Digitale tjenester i vinden

På samme måte som dot.com-selskapene opplevde en voldsom pågang fra investorer da doc.com-bølgen rasket som verst på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000, er det nå de nye digitale tjenesteselskapene som er i vinden. Dette er påfallende ofte «gamle» tjenester (som reparasjoner,  håndverk, boligformidling), men med ny innpakning distribuert gjennom ekstremt sofistikerte og nye teknologiske løsninger. 

Selv om drosjeselskapet Über i praksis bare har noen få faste ansatte og ikke eier noe annet enn sin egen teknologi og idé (app og nettside) og inventar, ble de nylig verdsatt til 40 milliarder dollar. Det opprinnelig svenske spillselskapet Mojang, som har utviklet det ekstremt populære spillet Minecraft, ble for ett år siden solgt for 2,5 milliarder dollar, eller nærmere 20 milliarder norske kroner. I USA finnes det, ifølge en artikkel i The New Yorker, 803 såkalte Venture Capital-firmaer som det siste året brukte 48 milliarder dollar (nærmere 400 milliarder NOK) på å investere i en tidlig fase i det de håper skal bli det neste store – som en Google, en Facebook, en Über eller AirBnB – hvor de kan sitte igjen med eventyrlige gevinster.

Endringene i det globale arbeidsmarkedet i digitaliseringens tidsalder står nå på agendaen til stadig flere organisasjoner, som ILO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og FNs særorganisasjon for arbeidslivet etablert i 1919. De arbeider nå for å hjelpe hundre millioner av arbeidstakere til å komme ut av den «uformelle» økonomien og over i den «formelle», hvor målet er større sikkerhet for sårbare grupper og grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

Graden av formell og uformell arbeidstilknytning henger nøye sammen men med graden av industrialisering. I utviklingsland befinner mellom 45 og 90 prosent seg i den uformelle økonomien.

ILO mener at de fleste som befinner seg der gjør det ufrivillig. Hadde de kunnet velge hadde de valgt helt annerledes.

Frykter A og B lag

Flere internasjonalt kjente forskere innenfor den nye økonomien, som professor Arun -Sundararajan ved Stern School of Business ved New York University, mener at dagens arbeidslovgiving må tilpasse seg det nye landskapet, hvor «Arbeidslovene bør være basert på likhetsbaserte distinksjoner…å frakoble dette sikkerhetsnettet fra de som er fast ansatt vil kreve justeringer også i land hvor slike goder er betalt av staten».

YS mener vi nå ser to viktige utviklingstrekk: Stadig flere selvstendige arbeidstakere med høy utdanning og sterk individuell forhandlingsmakt som det ene. Og en bransje hvor tilsettingsforholdene blir løsere og vilkårene dårligere samtidig som den individuelle forhandlingsmakten er lav, for eksempel innen renhold, tjenesteproduksjon og byggebransjen, som det andre. Det siste brer om seg, noe som bekymrer YS.

– Vi er bekymret for de konsekvensene denne utviklingen kan ha for helse, miljø og sikkerhet og for kompetanseutviklingen i virksomhetene. Alle bør sikres sykepenger, en obligatorisk pensjonsordning utover folketrygden, samt være dekket av HMS-reglene på arbeidsplassen. ILO legger vekt på at lover og regler også skal gjelde for folk som på papiret er selvstendig næringsdrivende, men som i praksis er å anse som arbeidstakere, sier Berland i YS.

A-lag og B-lag

Hun mener myndighetene nå bør sette krav til hvilke sosiale sikkerhetsnett arbeidsgiver må stille opp med for sine oppdragstakere. Folk som i praksis er arbeidstakere har like store behov for trygghet som alle andre.

– Dersom vi får et A- og B-lag i arbeidslivet vil dette også kunne få negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. Regjeringen bør derfor demme opp for denne utviklingen mot et A- og B-lag i arbeidslivet, hvor det stimuleres til organisering generelt, også blant folk med løsere tilknytningsformer, sier hun.

Også Hovedorganisasjonen Virke følger utviklingen med interesse. Leder for arbeidslivspolitikk, Inger Lise Blyverket, ser helt klart at utviklingen har en rekke konsekvenser, men hvor flere også er udelt positive for forbrukerne.

– Vårt utgangspunkt er at denne utviklingen setter forbrukerne i sentrum, hvor dagens teknologi gjør det overkommelig for gründere å starte nye virksomheter, uten enorme krav til hverken egenkapital eller investeringer. Med tanke på den situasjonen Norge nå er i, mener vi dette er et gode, som kan skape nye arbeiderplasser, vekst og inntekter til samfunnet. Det ligger noen særegne kvaliteter ved det å drive selv, som vi absolutt bør applaudere, sier hun.

Samtidig tror hun stadig flere faktisk ønsker den uavhengigheten som en slik arbeidsform innebærer. For mange gründere vil fokus være på produktet og kundene, hvor andre forhold kommer lenger bak.

– For mange er det å organisere arbeidet og hverdagen antakeligvis en viktig drivkraft i seg selv, sier hun.

– Et paradoks

Hun er enig i at det er mye upløyd mark i forhold til rettigheter for selvstendig nærings-drivende og frilansere, men at det har skjedd mye i forhold til gründere. 

Samtidig tror hun det etter hvert vil vokse frem interesseorganisasjoner som nettopp ivaretar interessene til en bransje, slik Norske Agenters Landsforbund, som nå er en del av Virke, gjorde og nå gjør for sine medlemmer. Mange norske agenter har historisk vært selvstendig næringsdrivende.

På generelt grunnlag mener hun denne utviklingen nå utfordrer og påvirker alle etablerte bransjer, næringer, tjenester og ikke minst forretningsmodeller. Det utfordrer også det tradisjonelle synet på arbeidstaker og arbeidsgiver.

– For oss alle er det viktig å diskuterer dette, og vi er nå i en kontinuerlig dialog om hvordan vi kan møte utfordringene. Samtidig er det viktig å være åpen for at endringene kommer, og det er ikke sikkert norsk arbeidsliv – og arbeidstakere – er klare for det. Det er et paradoks at det er relativt stille om disse store omveltningene mens det var svært mye støy i forbindelse med den relativt beskjedne justeringen av Arbeidsmiljøloven, sier hun. •