Lavere befolkningsvekst øker kravet til produktivitet kraftig

I de siste 50 årene har verdensøkonomien dratt nytte av en befolkningsvekst som har bidratt med 1,8 prosent gjennomsnittlig årlig global BNP-vekst, noe som igjen har et enestående nivå på økonomisk vekst i historien. Denne demografiske medvinden går nå mot slutten. Med aldrende populasjoner og markant fallende fruktbarhetsrater over store deler av verden, kan vekstratene vi er blitt bortskjemt med i de siste 50 årene vise seg å være det historiske unntaket, og ikke regelen.

En ny analyse fra McKinsey Global Institute (MGI) påpeker at med mindre man makter å øke arbeidsproduktiviteten for å kompensere for en aldrende arbeidsstyrke, vil man de neste 50 årene se en nesten 40 prosent nedgang i den globale BNP-veksten og omtrent 20 prosent nedgang i veksten for inntekt per innbygger i hele verden.

Faren for redusert vekst varierer betydelig mellom landene. I den industrialiserte verden ligger Canada og Tyskland an til størst fall i BNP-veksten. Saudi-Arabia, Mexico, Russland og Brasil er mest utsatt i utviklingslandene. Utviklingsland som ikke klarer å heve produktiviteten for å opprettholde veksten, vil finne det vanskeligere å redusere fattigdommen, mens  i I-land vil få trøbbel med å opprettholde dagens sosiale forpliktelser.

Mindere folk gir mindre penger

Figuren viser vekst i BNP i ulike land, samt vekst i BNP per innbygger. Estimatet er basert på historisk vekst fram til 2014, og en videreføring av denne vekstraten for det enkelte land. De neste 50 årene vil man se nesten 40 prosent nedgang i den globale BNP-veksten og omtrent 20 prosent nedgang i veksten for inntekt per innbygger i hele verden, mener McKinsey. KILDE: McKinsey Global Institute

Stort potensial

Men ifølge McKinsey-forskerne er det også grunn til optimisme. Blant de landene de har sett nærmere på, kan 75 prosent av behovet for produktivitetsvekst innen 2025 oppnås hvis bedrifter og offentlige institusjoner som henger etter i dag klarer å komme opp på nivået med de beste i sin region.

Vekstøkonomier har de størst mulighet til å klare det, mener McKinsey.

For å ta igjen det tapte, må selskapene gripe sjansen til å akselerere produktivitetsveksten og ta ut det verdiskapingspotensialet som faktisk er der, mens regjeringer må støtte næringslivet ved å fjerne regulatoriske hindringer for konkurranse i produkt- og arbeidsmarkedene, heter det fra McKinsey.

Analytikerne i McKinsey sier videre at for mye oppmerksomhet blir rettet mot teknologiutvikling og automatisering. Størst potensial for vekst i produktiviteten finnes i lovverk og reguleringer.

«Å tenke nytt om regulative barrierer gir et enormt potensial for den globale økonomien», skriver management consulting-konsulentene i McKinsey Quarterly.

McKinsey kommer ikke selv med konkrete eksempler på «regulative barrierer».

Men vanligvis handler det om for eksempel handelsbarrierer, arbeidstidsbestemmelser, lønnsreguleringer, samt skatter, avgifter og tollsatser.

McKinseys analyse viser også hvilke sektorer som har størst potensial i fremtiden. Landbruk, matvareindustrien, bil, detaljhandel, og helsetjenester har stort vekstpotensial, særlig i fremvoksende økonomier heter det.

Jordbruk. Produktiviteten i landbruket – som står for kun 4 prosent av sysselsettingen i utviklede økonomier, men for om lag 40 prosent i fremvoksende – kan mer enn dobles innen 2025. De største mulighetene for effekt er ved automatisering og mekanisering i stor skala i fremvoksende økonomier, der nesten 30 prosent av jordbruksproduksjonen fortsatt gjøres for hånd, ifølge FNs beregninger. I utviklede økonomier skal det mer til for å styrke produktiviteten. Men ved bruk av ny teknologi kan man øke avlingene noe også her, mener McKinsey.

Matvareindustrien. Produksjon av mat og drikke står for  mellom1 og 3 prosent av BNP i de fleste land. Globalt er sektorens produktiviteten 20 prosent høyere den gjennomsnittlige produktiviteten, men med store forskjeller mellom landene. Den samlede produktiviteten i matvareindustrien kan økes med anslagsvis 59 prosent, hovedsakelig i utviklingsland, hevder McKinsey-forskerne. Dett kan gjøres gjennom operasjonelle forbedringer som for eksempel Lean og større prosessanlegg for å utnytte skalaeffekter.

Bilindustrien som står for anslagsvis 1,6 prosent av verdens BNP, og kan skilte med en produktivitet som i gjennomsnitt er 95 prosent høyere enn for andre næringer. Det er store forskjeller mellom regioner også her. For eksempel har bilproduksjon i India 25 prosent lavere produktivitet enn  i USA. McKinsey anslår at bilindustrien kan øke sin samlede produktivitet med 90 prosent fra og med 2025. Størst potensial er det i Kina og India, som i dag sysselsetter over 40 prosent av alle bilfabrikk-arbeidere.  

Varehandel. I de fleste økonomier jobber mellom 5 og 12 prosent av alle ansatte i dagligvarebransjen og detaljhandel. Global produktivitet i denne sektoren er 30 prosent lavere enn gjennomsnittlig produktivitet på tvers av alle sektorer. Varehandel er også en bransje med store, vedvarende produktivitetsforskjeller mellom utviklede og fremvoksende økonomier, samt mellom land på tilsvarende inntektsnivå.

Helse. Kostnader til helsetjenester utgjør 10 prosent av BNP i OECD-landene, og om lag 6 prosent av BNP i Brasil, Kina, India og Russland. Utgiftene til helsetjenester vokser raskere i verden enn det globale BNP.  McKinseys analyse mener det er mulig å spare nesten 25 prosent av de samlede helseutgiftene i 2025, uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Land kan realisere dette potensialet ved å bli bedre på drift og innkjøp, ved å redusere ineffektive rutiner, ved å utvikle innovative modeller innen omsorg, ved å behandle pasientene utenfor sykehusene og ved bruk av nye digitale teknologier.

5 sektorer med potensial

Indeksert potensiell vekst i produktiviteten for ulike sektorer i industriland og fremvoksende økonomier. Produktivitetsveksten betinges av at verden følger McKinseys råd. Indeks: 100 = 2014 – eller nærmeste år med tilgjengelige data. KILDE: McKinsey Global Institute