EU vil sentralisere energipolitikken, og helst styre den fra Brussel.
Vil sentralisere den europeiske energipolitikken
25. februar presenterte Europakommisjonen EUs energiunion som er en av Kommisjonens toppsaker denne femårsperioden. For Norge er en europeisk energiunion av stor strategisk viktighet. Gassmarkedet er blant områdene som kan bli direkte berørt.
I meldingen gis det tydelige signaler for den videre retningen for europeisk energipolitikk.
• Energipolitikken kan ikke fortsette som i dag. I dag har EU en energipolitikk per medlemsland. Europa trenger en felles og helhetlig energitilnærming med et velfungerende indre energimarked som det helt sentrale virkemiddelet.
• Dagens utvikling er ikke bærekraftig. EU må legge om kursen og omstille økonomien slik at utslippene går ned. Ved å vente blir det dyrere og vanskeligere.
Men meldingen er sparsom med detaljene for hvordan dette skal skje. Norges EU-delegasjon bemerker at meldingen varsler om 40 kommende initiativer som blir igangsatt over de neste fem årene.
Delegasjonen mener meldingen er viktig fordi den legger premissene for den videre debatten. Følgende utviklingstrekk er i så måte verdt å merke seg:
Samordning og sentralisering
Kommisjonen ønsker mer innflytelse over utformingen av EUs energipolitikk, men utfordrer ikke status quo direkte. Når Lisboa-traktaten gir medlemslandene rett til å bestemme sin egen energimiks, legger dette begrensninger på EU-institusjonenes innflytelse over energipolitikken. Her legges det ikke opp til endringer. Kommisjonen retter i stedet oppmerksomheten mot områder der den allerede har innflytelse, ifølge den norske EU-delegasjonen. Dette er på forbrukerområdet, i rammene for statsstøtte og nettverkskoder etc. EU-byråeer som det europeiske energireguleringsbyrået ACER som ble opprettet i 2011, skal gis mer makt.
Sammenkobling av politikkområder
Med etableringen av EUs energi- og klimamål i 2020 ble energi- og klimapolitikken i EU koblet tett sammen. Dette videreføres i energiunionen. Dermed omfattes transport, landbruk, miljø, industri, handel, teknologi, digitale lølsninger, finanseieringsordninger for infrastruktur og forskning av energiunionen.
Gassmarkedet
For gass og elektrisitet vil de videreutvikle kriseplanlegging og –håndtering. Mer samarbeid på tvers av landegrenser skal avbøte kriser. Kommisjonen skal videre vurdere betydningen av LNG og gasslager. «Felles innkjøp» av gass er berørt, men er snevret kraftig inn og omtales som et krisetiltak for medlemsland som er avhengige av én gasstilbyder. Dette påvirker ikke norske gassinteresser negativt.
Kommisjonen ønsker samtidig større åpenhet om gassmarkedet og da særlig om gasskontrakter. Her ønsker Kommisjonen å delta i gassforhandlinger mellom land (Intergovermental Agreements) slik at de kan vurdere avtalene før de er undertegnet.
De ønsker også innsikt i viktige gassavtaler mellom kommersielle parter. Om dette siste elementet kan påvirke selgere av norsk gass negativt er bl.a. avhengig av hva slags informasjon som skal gjøres tilgjengelig og for hvem. Kommisjonen ønsker å styrke EUs rolle i de globale energimarkedene. EU er ikke bare en politisk tungvekter, men er også verdens største kjøper av olje og gass. Nå vil Kommisjonen at EU skal snakke med én energistemme utad. De vil også styrke samarbeidet med land utenfor EU. Her er Norge spesielt nevnt.
Klima og miljø
EU omtaler også energieffektivisering som en egen energikilde. Kommisjonen vil bidra til enklere finansering av effektiviseringstiltak. Meldingen omtaler EUs utslippsmål mot 2030 og vektlegger nok en gang at EU skal være nummer en innenfor fornybar energi.
Meldingen er nå på høring med frist 24. mars. Olje- og energidepartementet ønsker innspill til meldingen.
Meldingen om EUs energiunion ligger på Europakommisjonens hjemmeside:
