Europa holder pusten foran Hellas-valget

– Valget kan bli en milepæl for europeisk politikk, sier Hellas-ekspert Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) ved Universitetet i Oslo til NTB.

Protestpartiet Syriza, en sammenslutning av ulike partier på venstresida, har økt ledelsen med flere prosentpoeng den siste uka og ligger ifølge de siste meningsmålingene 6,5 prosentpoeng foran det regjerende høyrepartiet Nytt demokrati. Mye tyder på at statsminister Antonis Samaras vil gå på et sviende nederlag.

– Historisk

– Det vil i tilfelle være et historisk øyeblikk for venstresida i Hellas. Det vil være første gang de vinner makten, sier Michailidou.

Men hva utfallet blir, er fortsatt usikkert. Nesten to av ti velgere har ennå ikke bestemt seg.

Analytikere tror heller ikke at Syriza vil få flertall alene, men må alliere seg med andre partier. Dersom de ikke lykkes, må det lyses ut nok et nyvalg.

– Det er en situasjon ingen ønsker, sier analytiker Giorgos Tzogopoulos til nyhetsbyrået DPA.

Argusøyne

Valget i Hellas blir også fulgt med argusøyne i andre land. I Spania, som skal holde valg seinere i år, har venstrebevegelsen Podemos (Vi kan) fosset fram den siste tida. Også i Frankrike, Tyskland, Nederland og Italia er radikale partier både til høyre og venstre på frammarsj. En valgseier til Syriza kan gi disse partiene vann på mølla, tror sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel.

– Mange ledere holder pusten. Finansmarkedene tar det foreløpig med ro, men det kan fort snu seg, sier Juel til NTB.

Gjeldsskjelv

Det er særlig hva Syriza kommer til å gjøre med den skyhøye statsgjelden, som skaper uro. Partiet har lovet å slå en strek over mange av de upopulære sparetiltakene som er innført de siste årene som en del av betingelsene for krisepakken fra IMF og den europeiske sentralbanken (ESB).

Syriza vil beholde euroen, men slår samtidig fast at gjeldsbetingelsene må reforhandles og deler av gjelden slettes. Det har fått både europeiske politikere og konservative grekere til å rasle med sablene ved å si at Hellas i verste fall kan bli kastet ut av eurosonen, en såkalt «grexit», dersom ikke gjeldsbetingelsene følges.

Også IMF-sjef Christine Lagarde har varslet om «konsekvenser» dersom Hellas ikke følger de avtalte betingelsene.

– Umulig situasjon

Michailidou peker derimot på at gjelden er høyere nå enn da kriseprogrammet startet i 2009. Da utgjorde den 129 prosent av bruttonasjonalproduktet, 298 milliarder euro. I dag har den steget til 320 milliarder eller nærmere 180 prosent av BNP.

– Hele kriseprogrammet har vært en total fallitt. Hellas er i en helt umulig situasjon, mener hun.

Også Syrizas sjeføkonom Yiannis Dragasakis, som kan bli Hellas' neste finansminister, mener gjeldssletting er eneste utvei.

– Hellas vil aldri kunne komme seg på beina igjen uten et sjenerøst gjeldskutt, uansett hva landets kreditorer måtte mene om saken, uttalte han nylig.

Korrupte systemer

Steinar Juel peker på at dersom gjelden blir misligholdt, kan det føre til at ESB ikke lenger vil gi lån til greske banker.

– Det vil de facto bety at Hellas sparkes ut av eurosonen. Da kan man fort få en situasjon der banksystemet knekker og Hellas havner i samme situasjon som for noen år siden, sier han.

– Men det som er bra med Syriza, er at de vil ta tak i de korrupte systemene som Hellas fortsatt sliter med. Fortsatt er det mange rike som slipper unna mye skatt, påpeker sjeføkonomen. (©NTB)