Røyken stiger fra RWE Powers kullkraftverk ved Niederaussem i Tyskland. Trass i sin utstrakte bruk av kullkraft er Tyskland ett av landene i EU som har klart å kutte utslippene av klimagasser kraftig, noe som har bidratt til et overskudd av utslippskvoter i EU.
Ina Fassbender / Reuters / NTB scanpix
EU vil gjemme unna klimakvoter
EU er helt i sluttfasen av forhandlingene om en ny markedsstabiliserende reserve for kvotesystemet ETS.
Latvia, som har formannskapet i EU dette halvåret, har arbeidet hardt for å få reserven vedtatt i sin periode. Posisjonene har vært steile, men et kompromissforslag ser nå ut til å kunne bli vedtatt, opplyser kilder i diplomatiet.
Forslaget går ut på at reserven skal starte opp 1. januar 2019, to år tidligere enn EU-kommisjonen opprinnelig foreslo.
Strid om dato
Kvotemarkedet er en del av selve sentralnervesystemet i EUs klimapolitikk, og det har vært enighet i EU om at den nye reserven må på plass. Det har derimot vært strid om hvor raskt dette skal skje.
– Det har vært stor splittelse mellom dem som ønsker at reserven skal starte sent, og dermed få mindre effekt på kvoteprisen, og dem som ønsker at den skal starte tidlig, sier senioranalytiker Hæge Fjellheim i Thomson Reuters Point Carbon.
En gruppe sentraleuropeiske land, ledet an av sterkt kullavhengige Polen, har holdt igjen. Men denne alliansen skal ha smuldret opp i forrige uke da Tsjekkia skiftet side.
– Det var et uventet og viktig gjennombrudd at EU-landene klarte å enes om en tidlig start, sier Fjellheim til NTB.
Polen står imot
Når polske myndigheter har strittet imot, er det fordi de er tjent med et svakt system og en lav kvotepris, forklarer forsker Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof Nansens Institutt.
– Hovedgrunnen er at 90 prosent av elproduksjonen i Polen kommer fra kull. Denne elproduksjonen er kontrollert av fire delvis statseide selskaper som har stor politisk innflytelse, sier han.
I den polske nasjonalforsamlingen er det heller ingen partier som har klimasaken høyt på agendaen.
– Det gjenspeiler en lav interesse for klimasaken i Polen, sier Skjærseth til NTB.
Det samme mønsteret gjorde seg gjeldende i fjor da EU skulle vedta sitt nye klimamål for 2030, ifølge Fjellheim.
– Det var en parallell diskusjon hvor de samme landene ønsket et svakere klimamål. Den samme alliansen har nå ønsket å ha en minst mulig sterk reserve, sier hun.
Møtes tirsdag
Hele 2,1 milliarder kvoter som ingen har bruk for, flyter i dag rundt i systemet. Det er like mye som ett års utslipp fra kvotepliktig sektor i EU. Det store overskuddet har fått kvoteprisen til å kollapse fra en topp på rundt 30 euro per tonn før finanskrisen i 2008 til bare 7,50 euro i dag.
Point Carbons egne analytikere har gjort beregninger som viser at startdatoen for reserven og utformingen av den vil få stor betydning for kvoteprisen, spesielt de nærmeste årene.
EU-parlamentets miljøkomité har gått inn for oppstart ved utgangen av 2018, og land som Storbritannia og Tyskland har tatt til orde oppstart allerede i 2017. Også Norge har støttet oppstart i 2017, men vil aller helst at overskuddskvotene slettes permanent.
EU trommer allerede tirsdag denne uka sammen til et nytt forhandlingsmøte – en såkalt trilog – for å diskutere saken. En endelig avtale kan i beste fall komme på plass der. (©NTB)
Fakta om klimakvoter i EU
- EUs marked for klimakvoter (EU ETS) har i dag et overskudd på rundt 2,1 milliarder tonn. Det er 39 ganger så mye som Norges samlede utslipp av klimagasser i 2013. Overskuddet vil ifølge EUs egne anslag stige til 2,6 milliarder tonn fram mot 2020.
- Hovedårsaken til overskuddet er at den økonomiske krisen har ført til et fall i utslippene av klimagasser. I tillegg er en stor mengde ekstrakvoter importert inn til EU fra utviklingsland gjennom den grønne utviklingsmekanismen (CDM).
- EU vedtok i 2014 at 900 millioner overskuddskvoter skulle holdes tilbake fra markedet midlertidig, i første omgang fram til 2016.
- Store deler av overskuddet skal senere overføres til en markedsstabiliserende reserve, med oppstart senest i 2021.
Kilder: EU, SSB
