EU vil booste digi-økonomien

Det er sin Digital Agenda for Europe at Europakommisjonen har varslet at den skal lansere en rekke initiativer på det digitale området, hvor EUs regler for det indre marked skal tilpasses den digitale tidsalderen vi lever i. Dette mener de er nødvendig for å skape økonomisk vekst og for å sikre Europas konkurransedyktighet.

Ambisjonen om et digitalt indre marked i Europa – populært kalt den digitale agenda – er et av syv flaggskipinitiativer i EUs vekst- og sysselsettingsstrategi Europa 2020. Digitale tjenester blir ansett som et av områdene med størst vekstpotensial og en sektor som er nødvendig å utvikle for å sikre Europas konkurransedyktighet. EU mener at det er veldig mange digitale muligheter som venter på å bli realisert, fra shopping, til studier, betaling av regninger, søknader etc.

Men i løpet av de siste årene mener EU at Europe har sakker akterut i den globale, digitale konkurransen. En oversikt viser at bare åtte av verdens største høyteknologiske selskaper har4 hovedkvarter i Europa.

Variert tilstede på nett

Hvor befinner Europa seg – digitalt sett? I Digital Economy and Society Index, som EU publiserer, kommer det blant annet frem følgende:

• 75% av Europas innbyggere har nettkjenning på regulær basis. Høyest er det med 93% av befolkningen i Luxembourg mot 48% i Romania.
• 49% av Europeerne som er online har spilt eller lastet ned spill, filmer og musikk. 39% av husholdningene som har TV ser på strømmefilmer.
• Små og mellomstore bedrifter sier de møter hindrer i e-handels-økonomien. Bare 15 % av disse bedriftene selger varer og tjenester online.
• 33% av de som er online i Europa bruker nettet til kommunikasjon mot offentlig sector. Samtidig er det store interne forskjeller mellom landene, fra 69% i Danmark til 6% i Romania.

Å få på plass et mest mulig fleksibelt digitalt felles marked er en av hovedprioriteringene til Juncker kommisjonen. Med dette målet for øye har en av Kommisjonens prioriteringer vært å utvikle det europeiske bredbåndsnettverket. Ni milliarder euro skal brukes fra 2014 til 2020 på å gi EU-borgerne tilgang til et bredbåndsnettverk med høy hastighet og felles europeiske digitale tjenester. Kommisjonen har selv anslått at 10 prosent økning i høyhastighetsinternettet vil lede til en årlig vekst i BNP per hode på 1-1,5 prosentpoeng.

Mer nett-handel

Kommisjonen mener det er et stort potensial for vekst hvis forbrukerne begynner å handle over landegrensene – både på internett og ellers. Total e-handel representerer i dag 5 prosent av all varehandel i EU. Per i dag har 40 prosent av europeerne handlet på nett i sitt eget land, mens 9 prosent har erfaring med e-handel over landegrensene. Kommisjonens målsetning er at halvparten av EUs befolkning skal kjøpe varer og tjenester over nettet og 20 prosent av befolkningen skal ha erfaring med e-handel fra et annet land enn sitt eget innen 2015.

En full overgang til e-anskaffelser vil også kunne medføre til besparelser i offentlige utgifter på opptil 100 milliarder euro.

En av de endringene som har vakt størst oppmerksomhet for vanlige borgere er innføringen av  maksimumpriser for å ringe og motta telefonsamtaler innenfor EU, såkalt roaming. Roamingprisene i Europa har blitt sett på som et av de største hindrene mot fri flyt av elektroniske tjenester.

Den omfattende digitale satsingen vil også medføre mangel på IT-fagfolk. Innen 2015 vil det være opp mot 700 000 ledige IT-stillinger i EU og det er ventet at etterspørselen etter fagpersonale vil øke med 3 prosent hvert år.

Skeptisk til jobbskaping

Men det er nå stadig flere som mener at storstilt digitalisering ikke er den jobbskaperen de fleste politikerne håper og tror på i et Europa med fortsatt altfor stor arbeidsledighet.

-Noe har blitt veldig rike, og det er historien som er blitt fortalt. Alle ser Bill Gates og Mark Zuckerberg. Men digitaliseringen har også ført til at veldig mange mister jobben, sier trendekspert og forfatter Ståle Økland til Klassekampen. Han har nylig ut gitt debattboken Datakrasj – Hvorfor den digitale økonomien ikke virker.

I boka viser han til at det i gjennomsnitt går 15 år fra en ny teknologi blir brakt inn i markedet, til det er mulig å vise veksteffektene. Selv om vi har hatt datamaskiner i 40 åt og internett i 18, mener han det ikke er mulig å se veksteffektene. Han mener at aktørene som sikrer seg markedsmakt, soper opp gevinstene som den nye økonomien bringer med seg. Dette er sammenfallende med det synet til den amerikanske økonomen Robert Gordon.

-EU har som strategi at digitalisering er det som skal skape vekst i Europa. Det har jeg ikke noe tro på. Vi må tilbake til å finne nye produkter igjen, produkter som noen lager og som noen kjøper, sier han til avisa.