EU-utvidelse: Balkan forblir på venterommet

Det er i sin ferske, årlige «Enlargement package» - en samlet vurdering av de landene som står på vent til å bli innlemmet i EU – at EU melder dette. Det kanskje mest overraskende er at EU ikke har noen konkret dato for når de vurderer at noen av disse landene på Balkan kan forventes å bli innlemmet i det gode selskap. I følge EU/EØS-nytt er Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Kosovo, Montenegro og Serbia på riktig vei for å oppfylle EUs krav for medlemskap, men at det er behov for ytterlige reformer.

Vurderingen som nå ligger på EUs bord inkluderer også Tyrkia, som med flyktningestrømmen, gjennomføring av valg og en rekke terroraksjoner har fått mye oppmerksomhet i det siste. Kroatia, som var en del av det tidligere Jugoslavia i den forbundsstaten Joseph Bros Tito styrtet fra slutten av Den andre verdenskrig og frem til sin død i 1980, ble tatt opp i 2013.

I rapporten "The Western Balkans and EU Enlargement: Lessons learned, ways forward and prospects", skriver EU at utviklingen på Balkan har blitt ekstra relevant i forbindelse med den pågående flyktningkrisen, hvor ruten over Vest-Balkan er asylsøkernes hovedåre inn i EU. I den  fortløpende vurderingen legger EU særlig vekt på følgende:

• Rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter
• Inklusive bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet
• Styrking av ytringsfrihet
• Økonomiske kriterier
• Stabilt og pålitelig skattevesen
• Kontroll av offentlige finanser og utgifter
• Reform i offentlig administrasjon
• Herunder utvikling av sikker og pålitelig offentlig statistikk
• Systemer for offentlige anskaffelse

Korrupsjon

Det er en ingen hemmelighet at korrupsjon og økonomisk kriminalitet er et stort og alvorlig problem for hele regionen. "I alle land er det behov for å få på plass sterkere rammer til effektivt forebygge og motvirke korrupsjon", skriver EU i rapporten. Dette rammer alle deler av samfunnet, som tapper knappe offentlige budsjetter og gjør investeringsklimaet for blant annet utenlandsk kapital mindre attraktivt. Korrupsjon rammer også borgere direkte ved tilgang visse offentlige tjenester som

utdanning og helsetjenester. EU etterlyser blant annet også åpenhet i bruk av offentlige midler og et solid system for offentlig tilgang til informasjon. For at rettsstaten skal være troverdig og ha legitimitet hos landets innbyggere trenger regionen et mer proaktivt, godt koordinert og effektivt politi for å sikre at korrupsjonssaker, blant annet på høyt nivå, blir skikkelig etterforsket, tiltalt og straffet, herunder beslagleggelse og inndragning av eiendeler.

Samtidig knaker EU i sammenføyningene. Etter at finanskrisen rammet EU med full styrke fra og med 2008, har unionen opplevd vedvarende høy arbeidsledighet, som nå er på "rekordlave" 10 %, stor grad av misnøye fra nasjonalistiske krefter (hvor England vil ha reform), og nå den alvorlige flyktninge-krisen.

Skyhøy ledighet

For i arbeidsledigheten i regionen er svært høy: 18% i Albania, 27,5% i Bosnia og Hercegovina, 30% i Kosovo, 28% i Den tidligere Jugoslaviske republikken Macedonia (Former Yugoslav Republic of Macedonia FYROM), 19% i Montenegro og 17,6% i Serbia. Ledigheten blant unge mellom 15 og 24 år er enda verre, med mellom 50 og 60 % i hele regionen.

I de fleste vestlige land på Balkan skriver EU at privat sektor forblir underutviklet, mens flertallet av Befolkningen fortsetter å være ansatt i statseide bedrifter eller i statsadministrasjonen. De strukturelle endringene som har funnet sted har primært skjedd i servicesektoren (turisme), ikke innenfor produksjon. Spesielt problematisk er manglende samferdselsstruktur med et sviktende jernbanenettet og dårlige veier. EU mener at en satsing på utbygging av energisektoren og samferdsel er viktige prosjekter for vekst og jobbskaping i regionen.

Sett i lys av de mange omfattende utfordringene regionen står overfor, mener derfor observatører at utvidelsen mot Balkan helt eller delvis er blitt bremset av EU selv. Med alle de krisene unionen har håndtert de senere årene, særlig økonomiske, er det rimelig å anta at EU ikke ønsker lignende overraskelser som Hellas.